Wilhelm Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Wilhelm Kaarbo, Harstad.JPG|Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by.}}

Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var [[Harstadhamn]] sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver [[Peder Aas|Peder Aas Rockmann]] (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter.  

Bryggehuset var kontor for post- og dampskipsekspedisjonen også etter at sønnen [[Rikard Kaarbø]] og deretter sønnesønnen [[Einar Kaarbø]] hadde overtatt. Rikard hadde også sitt ordførerkontor her. Sønnen [[Agnar Kaarbø]] hadde en tid tegnekontor i 2. etasje, hvor han tegnet maskinkonstruksjoner. Senere ble det i første etasje innredet butikk, hvor sønnesønnen Torfinn Kaarbø hadde sitt glassmagasin. Det har også vært kafédrift (Idun kafé) i huset. Huset ble av enka etter Rikard Kaarbø, [[Anna Elisabeth Kaarbø]], testamentert til Legatet, som bygde sin vesentligste økonomi på det. Huset ble revet midt på [[1960]]-tallet.

{{thumb høyre|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.|Sør-Troms museum.}}

I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i [[1874]]. Prisen var fem spesidaler. Den ble betalt ved at Kaarbø malte kirkesleden til brødrene Torbergsen. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.

Dette var det største huset på strandstedet og ble bl.a. også brukt til festlokale. Kaarbø var selv felespiller og spilte opp til dans. Man kan godt si at dette var stedets første kulturhus før [[Harstad Arbeidersamfund]] ble påbegynt i [[1889]].

Den [[5. juni]] [[1893]] stod denne kunngjøringen i Senjens Folkeblad: «Theater: Publikums Opmerksomhed henledes paa den udmerkede Forestilling Søndag Aften fra Kl. 7 til 10 i Hr. Kaarbøs Nøst.»

Kaarbø så raskt at forholdene ved naustet og kaia ikke var hensiktsmessig på sikt. De nye dampskipene kunne ikke tas inn her og han fikk satt opp en brygge like sydøst for naustet og han fikk senere tilegnet seg eiendomsretten til Klubbskjæret, der den nye brygga lå. Dette ble gjort i [[1874]] i et makeskifte med Klokkergården som eide Klubbskjæret. Det var her den nye dampskipskaien senere ble bygd, for øvrig den eneste kai som Hurtigruten kunne legge til nord for Trondheim da den trafikken startet i [[1894]].

Aktiviteten ved Harstadsjøen ble deretter konsentrert omkring Klubbskjæret. Der ble det fylt ut slik at skjærene ble landfaste og den nye dampskipskaia fikk stor betydning både for Kaarbøs forretning og for strandstedets utvikling.

*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Harstad 1997.

*[[Conradi, Thor]]: «Lesjagutten som ble fiskeeksportør og dampskipsekspeditør i Harstad». Årbok for Harstad 2000.

*Kjelland, Arnfinn. ''Bygdebok for Lesja''. Utgitt 1987.

*Informasjon fra Kristian Holst, Harstad.

*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.

[[Kategori: Dampskipsekspeditører]]

[[Kategori: Industrigründere]]