276 462
redigeringer
Wilhelm Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(hbr) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Wilhelm Kaarbo, Harstad.JPG|Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by.}} | ||
'''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren. | '''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Det at Kaarbø kom fra en innlandsbygd, stoppet ham ikke fra å ville drive maritim virksomhet. | Det at Kaarbø kom fra en innlandsbygd, stoppet ham ikke fra å ville drive maritim virksomhet. | ||
Gården hadde strandrett på klokkereiendommen sør for [[Klubbskjæret]]. Stedet ble i ettertid fylt ut og var der Taxiholdeplassen holder til ved siden av «Rutebilbygget» på [[Torvet (Harstad)|Torvet]] (i [[Leonhard Nilsen]]s gate). | Gården hadde strandrett på klokkereiendommen sør for [[Klubbskjæret]]. Stedet ble i ettertid fylt ut og var der Taxiholdeplassen holder til ved siden av «Rutebilbygget» på [[Torvet (Harstad)|Torvet]] (i [[Leonhard Nilsen]]s gate). | ||
Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var [[Harstadhamn]] sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver [[Peder Aas|Peder Aas Rockmann]] (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter. | Da dampskipstrafikken begynte å gjøre seg gjeldende med rutetrafikk på kysten, var [[Harstadhamn]] sentrum for ekspedisjon av båtene. Her var det kjøpmann og gjestgiver [[Peder Aas (1809–1890)|Peder Aas Rockmann]] (også kalt Per Aas) som tok seg av den forretningen. De store dampskipene ble ekspedert ute på havna med føringsbåter. | ||
Da Peder Aas måtte oppgi sine forretninger i 1864, fikk Wilhelm Kaarbø konsesjon på post- og dampskipsekspedisjon av statens dampbåter. Det foregikk også med ekspedisjonsbåt på hamna. | Da Peder Aas måtte oppgi sine forretninger i 1864, fikk Wilhelm Kaarbø konsesjon på post- og dampskipsekspedisjon av statens dampbåter. Det foregikk også med ekspedisjonsbåt på hamna. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» == | == Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» == | ||
{{ | {{Thumb|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget langt seinere ble oppført. Bak naustet ser vi huset til [[Søren Hartvigsen]] og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.|Sør-Troms museum.}} | ||
I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene [[Henrik Torbergsen|Henrik]] og [[Erik Torbergsen]]. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i [[1874]]. Prisen var fem spesidaler. Den ble betalt ved at Kaarbø malte kirkesleden til brødrene Torbergsen. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år. | I [[1869]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene [[Henrik Torbergsen|Henrik]] og [[Erik Torbergsen]]. Denne tomta lå like ved brygga som ble bygd i [[1874]]. Prisen var fem spesidaler. Den ble betalt ved at Kaarbø malte kirkesleden til brødrene Torbergsen. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år. | ||