Skribenter
53 302
redigeringer
Lokale lenker og flere kategorier : yrker
mIngen redigeringsforklaring |
(Lokale lenker og flere kategorier : yrker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger.</onlyinclude> | '''[[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø]]''' (født [[29. juni]] [[1811]] i [[Lesja kommune]], død [[5. april]] [[1876]] i [[Harstad]]) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født [[9. januar]] [[1828]], død [[17. juni]] [[1903]]. De hadde 10 barn, hvorav ett, [[Rikard Kaarbø]], som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger.</onlyinclude> | ||
Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien føderåd på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så gårdgutt en tid. I [[1830]] dro han og Ole Tande nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på [[Røkenes gård]] (antakelig fordi han var i slekt med [[Jacob Normann]] på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på Berg. | Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien føderåd på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så gårdgutt en tid. I [[1830]] dro han og Ole Tande nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på [[Røkenes gård]] (antakelig fordi han var i slekt med [[Jacob Normann]] på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på [[Berg]]. | ||
På Røkenes jobbet han med gårdsdriften og på krambua på gården. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I [[1838]] etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva. | På Røkenes jobbet han med gårdsdriften og på krambua på gården. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I [[1838]] etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Conradi, Thor: «Lesjagutten som ble fiskeeksportør og dampskipsekspeditør i Harstad». Årbok for Harstad 2000. | *[[Conradi, Thor]]: «Lesjagutten som ble fiskeeksportør og dampskipsekspeditør i Harstad». Årbok for Harstad 2000. | ||
*Informasjon fra Kristian Holst, Harstad. | *Informasjon fra Kristian Holst, Harstad. | ||
{{DEFAULTSORT:Kaarbø, Wilhelm}} | {{DEFAULTSORT:Kaarbø, Wilhelm}} | ||
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]] | [[Kategori:Handelsmenn fra Troms]] | ||
[[Kategori:Gårdbrukere]] | |||
[[Kategori:Poståpnere]] | |||
[[Kategori:Dampskipsekspeditører]] | |||
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]] | [[Kategori:Personer fra Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Personer fra Lesja kommune]] | [[Kategori:Personer fra Lesja kommune]] | ||