Willem Coucheron: Forskjell mellom sideversjoner

m
flytter bilde opp, thumb
m (flytter bilde opp, thumb)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fredriksten Coucheron.jpg|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.<br /><small>Tegning i Riksarkivet</small>}}
[[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg|thumb|300px|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]]
[[Bilde:Snitt festning nederlandsk system.svg|thumb|300px|Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet]]
'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.
'''Willem (Wyllem) Coucheron''' (født [[1625]] i [[Nederland]] – død [[20. juni]] [[1689]] i [[Bergen]]), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra [[1657]] til sin død i [[1689]]. Han står bak byggingen av [[Fredriksten festning|Fredriksten ]] og [[Fredrikstad festning|Fredrikstad ]] festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.
Linje 14: Linje 15:
Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.
Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på [[Akershus|Akershus festning]], uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved [[Trondheim]], som heller ikke ble realisert, men i [[1672]] ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på [[Munkholmen]]. På sine turer i [[Trøndelag]] rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget.
Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i [[Bergen]] både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.
Sammen med general [[Claus von Ahlefeldt|Claus von Ahlefeldt]] rekognoserte Coucheron i [[Bergen]] både i [[1661]] og [[1665]], og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.
[[Bilde:Fredriksten Coucheron.jpg|thumb|300px|Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.Tegning i Riksarkivet]]


Også i [[Kristiansand]] og ved [[Vinger]] ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. [[Bragernes]] ([[Drammen]]), [[Skien]] og [[Fredrikstad]].
Også i [[Kristiansand]] og ved [[Vinger]] ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. [[Bragernes]] ([[Drammen]]), [[Skien]] og [[Fredrikstad]].
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer