Willy Klevenberg: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→‎Kilder og litteratur: Norsk krigsleksikon)
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:


== NS ==
== NS ==
På denne tida var han sammen med blant annet [[Einar Syvertsen]] og [[Bjørn Østring]] med i det aktive NS-miljøet i mjøsbyen. Ved kommunevalget i 1934 fikk partiet 10,9 % av stemmene og fire representanter i bystyret. Av bykommunene hadde kun Vardø og Stavanger større andel NS-stemmer enn Gjøvik. I 1937 var oppslutningen om NS dårligere både lokalt og nasjonalt, og partiet fikk da bare en representant i mjøsbyen. Dette var Willy Klevenberg. [[Vidkun Quisling]] utnevnte ham i 1939 også til medlem av [[Nasjonal Samling]]s råd.
På denne tida var han sammen med blant annet [[Einar Syvertsen (1896–1973)|Einar Syvertsen]] og [[Bjørn Østring]] med i det aktive NS-miljøet i mjøsbyen. Ved kommunevalget i 1934 fikk partiet 10,9 % av stemmene og fire representanter i bystyret. Av bykommunene hadde kun Vardø og Stavanger større andel NS-stemmer enn Gjøvik. I 1937 var oppslutningen om NS dårligere både lokalt og nasjonalt, og partiet fikk da bare en representant i mjøsbyen. Dette var Willy Klevenberg. [[Vidkun Quisling]] utnevnte ham i 1939 også til medlem av [[Nasjonal Samling]]s råd.


<onlyinclude>Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef [[Gudbrand Lunde]]s nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.
<onlyinclude>Høsten 1940 ble han leder av propagandaavdelingen til NS og rikspropagandasjef [[Gulbrand Lunde]]s nærmeste medarbeider. Fra 1941 var han også ekspedisjonssjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementets propagandaavdeling og hadde derfor ukentlige møter med Quisling.


{{thumb høyre|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef Klevenbergs ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på [[NS-førerskole]]n på [[Jessheim]]. Etter krigen havna Klevenbergs verk på [[Gjøvik bibliotek]].}}
{{thumb høyre|NS førerskole biblioteket.jpg|Fra propagandasjef Klevenbergs ''Sett og sagt : ord for tiden'' (1943). Boka tilhørte biblioteket på [[NS-førerskole]]n på [[Jessheim]]. Etter krigen havna Klevenbergs verk på [[Gjøvik bibliotek]].}}
Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord.</onlyinclude> Eksempler på dette var «Vi vil oss et land», «Mot lysere tider» og «Ny jord under plogen». Historikeren [[Hans Fredrik Dahl]] skriver i [[Norsk krigsleksikon]] imidlertid at propagandaen stort sett var mislykka, «idet folk flest la liten brett på kampanjene og plakatene ofte ble revet ned. Opinionsdannelsen i Norge fulgte helt andre veier enn de ressurskrevende offentlige NS-kampanjene, noe Klevenberg og den nasjonale retning i NS som han tilhørte, så som en følge av okkupasjonsmaktens tilstedeværelse og den medfølgende politiske blamering av NS som støtteparti.»
Etter Lundes død i 1942 var Klevenberg ubestridt leder for den delen av NS-propagandaen som ikke gikk gjennom avisene. Gjennom filmavis, plakater, bulletiner og høyttalerkringkasting på offentlige plasser spredte Klevenberg partiets budskap ved å formulere enkle, til dels nøytrale slagord.</onlyinclude> Eksempler på dette var «Vi vil oss et land», «Mot lysere tider» og «Ny jord under plogen». I ''[[Norsk krigsleksikon]]'' skriver imidlertid [[Hans Fredrik Dahl]] at propagandaen stort sett var mislykka, «idet folk flest la liten brett på kampanjene og plakatene ofte ble revet ned. Opinionsdannelsen i Norge fulgte helt andre veier enn de ressurskrevende offentlige NS-kampanjene, noe Klevenberg og den nasjonale retning i NS som han tilhørte, så som en følge av okkupasjonsmaktens tilstedeværelse og den medfølgende politiske blamering av NS som støtteparti.»


Under rettsoppgjøret ble Willy Klevenberg dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter fire års soning slapp han ut og gjenopptok arbeidet i sitt eget reklamebyrå, AllRek på Gjøvik. Klevenberg utarbeida som reklamemann i fredstid blant annet jubileumsberetninger for byens firmaer, som H. Skattum (1958).
Under rettsoppgjøret ble Willy Klevenberg dømt til åtte års tvangsarbeid. Etter fire års soning slapp han ut og gjenopptok arbeidet i sitt eget reklamebyrå, AllRek på Gjøvik. Klevenberg utarbeida som reklamemann i fredstid blant annet jubileumsberetninger for byens firmaer, som H. Skattum (1958).

Navigasjonsmeny