Wincentz Thurmann Ihlen: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
m (http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer)
Ingen redigeringsforklaring
(12 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Wincentz Thurmann Ihlen]]''' ([[1826]]-[[1892]]) var født i [[Holmestrand]].  
<onlyinclude>
{{thumb|Wincentz Thurmann Ihlen.png|Wincentz Thurmann Ihlen|Ukjent/MiA}}
'''[[Wincentz Thurmann Ihlen]]''' ([[1826]]-[[1892]]) var født i [[Holmestrand]].  
[[Slekten_Ihlen|Ihlenslekten]] har røtter i [[Modum]] fra [[1666]]. Wincentz Thurmann Ihlen giftet seg med Birgitte Johanne Elisabeth Mørch ([[1830]]-[[1913]]). Paret fikk en datter og tre sønner. Eldste sønn var den senere industrileder og utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] ([[1855]]-[[1925]]).
[[Slekten_Ihlen|Ihlenslekten]] har røtter i [[Modum]] fra [[1666]]. Wincentz Thurmann Ihlen giftet seg med Birgitte Johanne Elisabeth Mørch ([[1830]]-[[1913]]). Paret fikk en datter og tre sønner. Eldste sønn var den senere industrileder og utenriksminister [[Nils Claus Ihlen]] ([[1855]]-[[1925]]).


Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, [[Thorvald Meyer]]. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter [[Fjeldhammer gård]]. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri.</onlyinclude>  
== Grosserer ==
Den unge Wincentz kom tidlig i gang med grosserervirksomhet. Gjennom sitt giftermål fikk han nære relasjoner til Meyerslekten, og i 1858 kjøpte han Haneborg sag og gård av sin hustrus onkel, [[Thorvald Meyer]]. Familien Ihlen bosatte seg der, og gårdens navn ble deretter [[Fjeldhammer gård]]. Ganske omgående bygde han mølle med tre vannhjul samt sagbruk og høvleri.</onlyinclude>  


Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] opprinnelig tilhørte [[Stalsberg gård]] på [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant annet [[Bernt Anker]] og Jacob Peter Meyer [http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer]. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid på Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere er bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet.
[[Bilde:W Ihlen Strømmen 1875.jpg|thumb|300px|Fabrikkskilt fra W. Ihlen, Strømmen, med 78-årig historie.]]  
[[Bilde:Fabrikkskilt W Ihlen 1875..jpg|thumb|300px|Fabrikkskilt W. Ihlen 1875.]]  
[[Bilde:Fabrikkskilt Strømmens V W Ihlen.jpg|thumb|300px|Fabrikkskilt Strømmens Værksted - W. Ihlen.]]  
[[Bilde:Seks Ihlenbrødre.jpg|thumb|300px|Seks Ihlenbrødre født 1824-1839.]]  
[[Bilde:Seks Ihlenbrødre bakside.jpg|thumb|300px|Seks Ihlenbrødre baksidepåskrift.]]  


Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]], først [[Gautstua]] og [[Berg]] med sager, [[Jacob Meyer]] hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.  
== Start på Fjellhamar ==
Her hører det med at fossefallet på [[Fjellhamar]] ligger det rike Sagelvavassdraget med utspring i Østmarka og en del av Glommavassdraget. Fossefallet på Fjellhamar tilhørte opprinnelig [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] [[Strømmen]], og allerede i [[1520]] bygde Stalsberg sin første sag her. Landskjente menn langt tilbake i tiden har hatt interesser ved Stalsberg sag, blant andre [[Bernt Anker]] og Jacob Peter Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. Da Ihlen i 1873 grunnla sin bedrift på Strømmen ble det en stille tid Stalsberg sag. Dette varte til begynnelsen av [[1890]]-årene da sønnen [[Nils Claus Ihlen]] solgte det gamle fabrikkanlegget, og i [[1895]] ble pappfabrikken [[Fjeldhammer Brug]] etablert, senere ble bedriften innlemmet i [[Icopal]]-konsernet.  


I [[1973]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner] var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]].
== Knoppskyting på Strømmen ==
Wincentz Thurmann Ihlen kjøpte også [[Thorvald Meyer]]s eiendommer ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Strømmen |Strømmen]], først [[Gautstua]] og [[Berg (Skedsmo)|Berg]] med sager, Jacob (Peter) Meyer hadde vært eier av disse siden [[1820-årene]]. Noe senere kjøpte han flere av sageiendommene på begge sider av elva. [[Dampsag]]ene i [[Lillestrøm]] var da i ferd med å overta saghegemoniet, men Ihlen hadde langsiktige planer. Aller først startet han i 1860-årene den første virkelige landhandelen i [[Strømmen]] ved [[Gautstua]], her ble det solgt både kolonial- og manufakturvarer.  


<gallery widths=250 heights=250>
W. Ihlen.JPG|Originaleksemplar av korrespondansekopier for årene 1872-1883.
W.Ihlen til dir.Pihl 1874.jpg|Ærbødig påminnelse fra W. Ihlen til Jernbanedirektør Pihl 15.12.1874.
</gallery>
== W. Ihlen blir grunnlagt ==
I [[1873]] var tiden kommet for å etablere ny virksomhet under navnet W. Ihlen, Strømmen. Denne besto av smie/jernstøperi, maskinverksted og monteringshall, samt [[Flaen Brug]] som leverte trematerialer til jernbanevognene. Den første store leveransen til [[Norges Statsbaner]]<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/statsbaner.html Norges Statsbaner]</ref> var 25 tømmervogner i [[1874]], senere fulgte både gods- og personvogner. Jernstøperiet fikk tidlig en større leveranse til gassgatebelysningen i [[Kristiania]].
== Aksjeselskapet Strømmens Værksted ==
I [[1878]] begynte den 23 år gamle Nils Claus Ihlen som verksmester ved bedriften, og i 1883 overtok han som eneeier etter faren, samtidig som bedriftens navn ble endret til Aksjeselskapet [[Strømmens Værksted]]. Wincentz Thurmann Ihlen døde i 1892 i Kristiania, 66 år gammel.
I [[1878]] begynte den 23 år gamle Nils Claus Ihlen som verksmester ved bedriften, og i 1883 overtok han som eneeier etter faren, samtidig som bedriftens navn ble endret til Aksjeselskapet [[Strømmens Værksted]]. Wincentz Thurmann Ihlen døde i 1892 i Kristiania, 66 år gammel.
== Wincentz Thurmann Ihlens bakgrunn ==
Skedsmo Historielag mottok i 2021 en sammenbrettet papplate som viste seg å kunne fortelle mer om hans herkomst. Papplatens forside inneholdt foto både Wincentz og hans fem brødre, født i årene 1824-1839, alle med solid utdannelse og ledende posisjoner. Wincentz var nummer to i rekken, født 1826. Originalfoto av hver og en av dem er innmontert på godt, gammeldags vis. Navnene er sirlig innlagt på baksiden, men er her gjentatt i sin helhet:
Seks Ihlenbrødre fra Holmestrand, født i årene 1824-1839. Nedskrevne omtaler på baksiden lyder slik, fra venstre:
{| class="wikitable"
|-
! Navn !! Stilling !! Fødeår og -sted!! Dødsår og -sted
|-
| Nils Ihlen, d.y.|| Admiral, chef for Veritas || 18. juli 1824 Holmestrand || 08. august 1905 Borre
|-
| Wincentz Thurmann Ihlen || Grosserer || 02. mai 1826 Holmestrand|| 18. januar 1892 Kristiania
|-
| Christian Ihlen|| Kommandørkaptein, overlods (los) || 07. august 1829 Holmestrand || 17. januar 1900 Kristiania, Oslo
|-
| Jacob Thurmann Ihlen || Høiesteretsadvokat || 17. mai 1833 Holmestrand || 10. oktober 1903 Kristiania
|-
| Johan Henrik Tordenskjold Ihlen || Skibsreder || 19. oktober 1835 Holmestrand || 22. august 1916 Holmestrand
|-
| Oscar Ihlen || Ingeniørkaptein || 01. september 1839 Drammen || 26. juli 1894 Kristiania
|}
== Fotnoter ==
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==
* Akershus fylkesmuseum: ''Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel.'' 1996.
* Akershus fylkesmuseum: ''Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel.'' 1996.
* Haavelmo, Halvor: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri.'' 1955.
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by. Vannsag – Storindustri.'' 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
* Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
* Stefferud, Alf og [[Steinar Bunæs]]: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
* Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
* Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: «Sagelvas historie.» I [[Romeriksposten (Romerike)|Romeriksposten]] nr. 3, 21. januar 2015. Nettutgave: http://www.romeriksposten.no/
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: m. fl. 2020: «Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.» Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01038027019584|Wincentz Thurmann Ihlen}}.
   
   
{{DEFAULTSORT:Ihlen, Wincentz Thurmann}}
{{DEFAULTSORT:Ihlen, Wincentz Thurmann}}
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
[[Kategori:Dødsfall i 1892]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
Skribenter
94 693

redigeringer

Navigasjonsmeny