Winston Churchill: Forskjell mellom sideversjoner

Da Neville Chamberlain gikk av den 10. mai 1940 ble Churchill utnevnt til statsminister. Han satt sammen en koalisjonsregjering av konservative, liberale og fra arbeiderpartiet som skulle lose landet gjennom krisa. Churchills personlighet har blitt framheva som helt sentral for regjeringas handlekraft, ikke minst under den store krisa ved Dunkirk, der det meste av den britiske hæren sto i fare for å havne som krigsfanger. Han tok modige beslutninger, som å sende den eneste britiske panserdivisjonen til Egypt sommeren 1940 for å sikre Suez. I 1941 gikk han inn for et nært samarbeid med [[Sovjetunionen]]; å vinne krigen var viktigere enn hans motvilje mot Stalin og kommunisme. Den nære kontakt han hadde med USA, både før og etter at amerikanerne kom inn i krigen, bidro til at Atlanterhavserklæringa ble utstedt i august 1941; denne var en del av grunnlaget for den senere etableringa av [[NATO]].

Da han i 1948 besøkte Norge kom han sammen med sin kone Clementine Churchill. De landa på [[Fornebu lufthavn]] 13. mai 1948, og ble møtt av [[Haakon VII]] og [[Olav V|kronprins Olav]]. De kjørte i åpen bil til [[Det kongelige slott]]. Selv om det var et privat besøk hos Haakon VII, ble det et stort program som ga det hele et preg av å være et statsbesøk – til tross for at han i 1948 var leder av opposisjonen. I løpet av tida han var i Oslo rakk han å besøke [[Vikingskipshuset]], bli utnevnt til æresdoktor ved [[Universitetet i Oslo]] og å tale til folket fra balustraden på [[Oslo rådhus]]. Folkemengden på [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] skal ha vært på langt over hundre tusen mennesker. Han fikk også lunsj på [[Heftyevillaen]] på [[Frognerseteren]], der han ankom med sin velkjente sigar i munnen. Ei jente fra en lokal barnehage ga ham en bukett med løvetann, og han bøyde seg ned og kyssa henne på begge kinn til takk. Han sovna under lunsjen, og ble vekka da osten kom på bordet og lady Clementine la merke til at det var en svært sjelden portvin som ble servert.  

Da det konservative partiet i 1951 vant valget, ble han igjen statsminister. Han var en kort periode også forsvarsminister. Churchill ønska ikke å bli adla, men måtte i 1953 akseptere å bli ridder av Hosebåndsordenen. Han gikk av på grunn av helsa i 1955. Som medlem av Underhuset satt han helt til juli 1964. Med unntak av årene 1922–1924 hadde han sittet i nasjonalforsamlinga sammenhengende siden 1900.

Statuen av Churchill ved [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]] ble satt opp i 1976. Den ble avduka av hans barnebarn.