Wollert Konows regjering: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Wollert Konows regjering]]''' ble dannet som følge av at stortingsvalget i 1909, som ble avsluttet 20. november ga [[Høyre]] og det nye [[Frisinnede Venstre]] samlet fikk et rent flertall i [[Stortinget]] med 64 av 123 plasser. Som følge av valgutfallet søkte [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsens regjering]] avskjed [[27. januar]] [[1910]], og dette ble innvilget i statsråd [[1. februar]]. Regjeringsskiftet fant sted [[2. februar]], da [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]]s samlingsregjering med Frisinnede Venstre og Høyre tiltrådte.  

Konows regjering  slet med store indre politiske spenninger, og krisen ble utløst av en tale Konow holdt i februar 1912 i Bondeungdomslaget hvor han uttrykte sin kjærlighet til målsaken, noe som provoserte mange innen Høyre og han mistet deres tillit. Regjeringen innleverte sine avskjedssøknader 16. februar, og disse ble innvilget av kong [[Haakon VII]] 19. februar. Utenriksminister Johannes Irgens og statsråd Bernhard Brænne trakk sine avskjedssøknader, og ble med videre i ny regjering da Konows regjering ble avløst 20. februar 1912 av [[Jens Bratlies regjering]] som satt fram til nederlaget for Høyre og Frisinnede Venstre i stortingsvalget samme høst.

|Statsminister

|Revisjonsdepartementet

|Utenriksminister

|[[Karl Bull]]