XU: Forskjell mellom sideversjoner

61 byte lagt til ,  2. jun. 2010
m
F1merker
mIngen redigeringsforklaring
m (F1merker)
Linje 1: Linje 1:
'''[[XU]]''' var den største av [[motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner]] under [[andre verdenskrig]]. Den hadde kontakt med utefronten i [[Stockholm]] og [[London]] gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge [[Festung Norwegen]], de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «''X'' for ''U''kjent».  
<onlyinclude>'''[[XU]]''' var den største av [[motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjoner]] under [[andre verdenskrig]]. Den hadde kontakt med utefronten i [[Stockholm]] og [[London]] gjennom post, kurér og radio, og gjorde en viktig innsats for å kartlegge [[Festung Norwegen]], de tyske forsvarsverkene i Norge. Navnet er av ukjent opphav, men en teori er at det rett og slett står for «''X'' for ''U''kjent».</onlyinclude>


==Opprettelsen==
==Opprettelsen==
 
<onlyinclude>
Initiativet til å opprette XU kom våren [[1940]]. Ingeniør [[Arvid Storsveen]] foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved [[Universitetet i Oslo]].  
Initiativet til å opprette XU kom våren [[1940]]. Ingeniør [[Arvid Storsveen]] foreslo da for Den norske legasjonen i Stockholm at det burde opprettes en hemmelig etterretningsorganisasjon i Norge. I juli fikk han en avtale med legasjonen, og begynte rekrutteringen. Han samlet særlig medlemmer blant realfagsstudentene ved [[Universitetet i Oslo]].</onlyinclude>


Samtidig med Storsveens initiativ planla en gruppe yrkesoffiserer noe lignende i samarbeid med [[Milorg]]. Kaptein [[Eivind Otto Hjelle]] fikk ved årsskiftet 1940/[[1941]] kontakt med studentgruppa, og de innledet et samarbeid. De fikk også på plass lokale kontakter på forskjellige steder i landet, samt kontakter i [[NSB]], [[Vegvesenet]] og politiet. De første rapportene ble sendt til Stockholm med flyktninger, og etterhvert fikk man på plass en kurértjeneste under [[Ivan Rosenquist]].  
Samtidig med Storsveens initiativ planla en gruppe yrkesoffiserer noe lignende i samarbeid med [[Milorg]]. Kaptein [[Eivind Otto Hjelle]] fikk ved årsskiftet 1940/[[1941]] kontakt med studentgruppa, og de innledet et samarbeid. De fikk også på plass lokale kontakter på forskjellige steder i landet, samt kontakter i [[NSB]], [[Vegvesenet]] og politiet. De første rapportene ble sendt til Stockholm med flyktninger, og etterhvert fikk man på plass en kurértjeneste under [[Ivan Rosenquist]].  
Linje 33: Linje 33:
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
{{F1}}
447

redigeringer