Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190
redigeringer
(Ny side: '''Xylografi''' er ein illustrasjonsteknikk som voks fram sist på 1700-talet. Tidlegare vart trykksaker illustrert med tresnitt, men desse gav dårleg kvalitet, og med opplysningstidas…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Xylografi]]''' er ein illustrasjonsteknikk som voks fram sist på 1700-talet. Tidlegare vart trykksaker illustrert med tresnitt, men desse gav dårleg kvalitet, og med | <onlyinclude>{{thumb|GrandHotel.jpg|Døme på xylografi.}} | ||
'''[[Xylografi]]''' er ein illustrasjonsteknikk som voks fram sist på 1700-talet. Tidlegare vart trykksaker illustrert med tresnitt, men desse gav dårleg kvalitet, og med opplysningstida voks behovet for å kunne trykke bilde sterkt. Ved tresnitt vart bilde skore i lengdeveden på treklossane. Denne er ujamn og med blaute og harde delar om kvarandre, og gjorde det vanskeleg å skjere finare detaljar. | |||
For å få betre høve til å trykke illustrasjonar vart det derfor i England i 1775 utlyst ein konkurranse, der Thomas Bewick la fram ein ny teknikk som kom til å revolusjonere trykking av bilde. Den gjekk ut på at ein i staden for å skjere i lengdeveden på treet skulle ''stikke'' i endeveden. Dette vart først kalla ''trestikk'', seinare xylografi. Endestykket vart finslipt og illustrasjonen som skulle trykkast vart gjerne teikna eller trykt på veden før xylografen starta arbeidet sitt. | For å få betre høve til å trykke illustrasjonar vart det derfor i England i 1775 utlyst ein konkurranse, der Thomas Bewick la fram ein ny teknikk som kom til å revolusjonere trykking av bilde. Den gjekk ut på at ein i staden for å skjere i lengdeveden på treet skulle ''stikke'' i endeveden. Dette vart først kalla ''trestikk'', seinare xylografi. Endestykket vart finslipt og illustrasjonen som skulle trykkast vart gjerne teikna eller trykt på veden før xylografen starta arbeidet sitt.</onlyinclude> | ||
Frå midten av 1800-talet begynte xylografane å ta i bruk [[fotografi]] som grunnlag for arbeida sine. Det var [[våtplate|våtplateteknologien]] som gjorde dette muleg: [[emulsjonen]] vart lagt rett på treklossen og så vart bildet eksponert. Dermed fekk ein eit fotografisk bilde på treklossen og kunne skjere det rett ut. | Frå midten av 1800-talet begynte xylografane å ta i bruk [[fotografi]] som grunnlag for arbeida sine. Det var [[våtplate|våtplateteknologien]] som gjorde dette muleg: [[emulsjonen]] vart lagt rett på treklossen og så vart bildet eksponert. Dermed fekk ein eit fotografisk bilde på treklossen og kunne skjere det rett ut. | ||
Hovudproblemet for teknikken var likevel at den tok tid. Med stadig raskare krav til formidling av nyhende, også i form av bilde, gjekk det for seint å overføre bilde via xylografi til det trykte mediet. I 1881 vart ein ny teknikk for å trykke fotografi utan å gå vegen om utskjeringa - [[autotypiet]] - lansert. Frå kring 1900 vart den teke i bruk også i avisene i samband med framveksten av [[ | Hovudproblemet for teknikken var likevel at den tok tid. Med stadig raskare krav til formidling av nyhende, også i form av bilde, gjekk det for seint å overføre bilde via xylografi til det trykte mediet. I 1881 vart ein ny teknikk for å trykke fotografi utan å gå vegen om utskjeringa - [[autotypiet]] - lansert. Frå kring 1900 vart den teke i bruk også i avisene i samband med framveksten av [[nyheitsfotografiet]]. I løpet av eit par tiår forsvann dermed xylografiteknikken. | ||
===Litteratur=== | ===Litteratur=== | ||
*Larsen, Peter og Lien, Sigrid 2007: | *Larsen, Peter og Lien, Sigrid 2007: ''Norsk fotohistorie. Frå daguerreotypi til digitalisering''. Det Norsk Samlaget | ||
*Olsen, Kåre 1985a: Norsk xylografi – en historie som nesten ble glemt. I ''Norsk Fotohistorisk Årbok'' 1985/86: 57–60. | *Olsen, Kåre 1985a: Norsk xylografi – en historie som nesten ble glemt. I ''Norsk Fotohistorisk Årbok'' 1985/86: 57–60. | ||
*Olsen, Kåre 1985b: Fotografi, xylografi og den illustrerte presse. I ''Norsk Fotohistorisk Årbok'' 1985/86: 61–79. | *Olsen, Kåre 1985b: Fotografi, xylografi og den illustrerte presse. I ''Norsk Fotohistorisk Årbok'' 1985/86: 61–79. | ||
[[Kategori: Fototeknologi]] | [[Kategori: Fototeknologi]] |