Yggeset (Asker gnr 70): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(legger inn tekst fra AB-leksikon)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Yggeset, gårdsnr. 70 i Asker, øst for Gjellum.
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Yggeset
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          = [[Heggedal sokn|Heggedal]]
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        =
| gnr          = 70
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''[[Yggeset (Asker gnr 70)|Yggeset]]'' er gårdsnr. 70 i [[Asker kommune]], øst for [[Gjellum (Asker gnr 78)|Gjellum]]. Professor [[Oluf Rygh]] mener navnet kommer at et elvenavn Yggja, men det er lite trolig. På Yggeset er det registrert åtte gravhauger, spor etter et 2000 år gammelt hus, og det er funnet en steinøks.


Professor Oluf Rygh mener navnet kommer at et elvenavn Yggja, men det er lite trolig. Yggeset er det registrert åtte gravhauger, spor etter et 2000 år gammelt hus, og det er funnet en steinøks.
Yggeset var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Den strakte seg helt ned til fjorden der plassen [[Yggesetstranda under Yggeset|Yggesetstranda]] lå, senere kalt Nedre Sørstrand og så Sjøstrand som nå inngår i kommunalt friareal.


Yggeset var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Den strakte seg helt ned til fjorden der plassen Yggesetstranda lå, senere kalt Nedre Sørstrand og så Sjøstrand som nå inngår i kommunalt friareal.
I 1647 eide [[Nesøygodset]] gården, og det var to brukere. Anders og Kristoffer Bentsøn. Gården kom på bondehender da [[Anna Krefting]] [[Bærums Ver]]k solgte den til Lars Kristoffersøn fra [[Hosle (gård i Bærum)|Hosle]] i [[Bærum kommune|Bærum]] i 1752. Hans etterslekt eier fortsatt [[Nordre Yggeset (Asker gnr 70/3)|Nordre Yggeset]]. Datteren Berte og hennes mann Erik Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)|Billingstad]] overtok gården i 1776. I 1800 ble gården delt i to like store deler mellom deres sønner Lars og Jon.
 
I 1647 eide Nesøygodset gården, og det var to brukere. Anders og Kristoffer Bentsøn. Gården kom på bondehender da Anna Krefting på Bærums Verk solgte den til Lars Kristoffersøn fra Hosle i Bærum i 1752. Hans etterslekt eier fortsatt Nordre Yggeset. Datteren Berte og hennes mann Erik Jonsøn fra Billingstad overtok gården i 1776. I 1800 ble gården delt i to like store deler mellom deres sønner Lars og Jon.


== Søndre Yggeset ==
== Søndre Yggeset ==


Bruksnr. 70/1, Yggesetveien 11. Lars Eriksen fikk dette bruket. Sønnesønnen Lars flyttet bygningene ut fra det gamle fellestunet et lite stykke vestover. Våningshuset ble bygd i 1892 og driftsbygningen noen år før. En av sønnene var byggmester Einar L. Yggeset (1877–1966). Han var seg sin avstamning bevisst og ble kalt «askerbøring nr.1». Han ble en tonenangivende mann i bygda som eier av flere gårder og entreprenør for bl.a. Vardåsen sykehus. Hans erindringsbøker Litt fra seilskibstiden og Yggesethslekten har belyst askerbøringenes liv både til lands og til vanns. Broren Erik som tok over bruket, var barnløs og solgte det ut av slekten i 1918. Erling Aaby har eid bruket siden 1986.
[[Søndre Yggeset (Asker gnr 70/1)|Bruksnr. 70/1]], [[Yggesetveien (Asker)|Yggesetveien]] 11. Lars Eriksen fikk dette bruket. Sønnesønnen Lars flyttet bygningene ut fra det gamle fellestunet et lite stykke vestover. Våningshuset ble bygd i 1892 og driftsbygningen noen år før. En av sønnene var byggmester [[Einar L. Yggeset (1877–1966)|Einar L. Yggeset]] (1877–1966). Han var seg sin avstamning bevisst og ble kalt «askerbøring nr.1». Han ble en tonenangivende mann i bygda som eier av flere gårder og entreprenør for bl.a. [[Vardåsen sykehus]]. Hans erindringsbøker ''Litt fra seilskibstiden'' og ''Yggesethslekten'' har belyst askerbøringenes liv både til lands og til vanns. Broren Erik som tok over bruket, var barnløs og solgte det ut av slekten i 1918. Erling Aaby har eid bruket siden 1986.


I 1826 hadde bruket 226 dekar innmark, 2 hester, 12 storfe og 10 småfe. I 1939 213 dekar dyrket jord, 2 hester og 13 storfe
I 1826 hadde bruket 226 dekar innmark, 2 hester, 12 storfe og 10 småfe. I 1939 213 dekar dyrket jord, 2 hester og 13 storfe
Linje 15: Linje 35:
== Nordre Yggeset ==
== Nordre Yggeset ==


Bruksnr. 70/3, Yggesetveien 10. Jon Eriksen fikk dette bruket. Hans sønn Ole delte det i 1892 mellom fire sønner Erik, Ole, John og Andreas. Hver fikk 50 dekar dyrket jord og 100 dekar skog. Etter at Andreas omkom til sjøs i 1892, overtok brødrene hans del. De fire brødrene dannet allerede i midten av 1880-årene Yggeseth iscompagnie sammen med slektningen Lars Eriksen på Søndre Yggeset og Jørgen Bjerkås. De drev isdammene Stordammen og Deledammen ovenfor Sjøstrand og Plassedammen ved Åsaker. Det meste av det som brødrene hadde eid, ble etter hvert samlet igjen under bruksnr. 70/3 med Johns sønn Ole Johnsen Yggeset som eier. Sønnesønnene Ole Johnny og Tom Yggeseth har eid bruket siden 1983. Brukets fredede våningshus brant i 2006. Yggeset avfallspark er etablert på brukets grunn
[[Nordre Yggeset (Asker gnr 70/3)|Bruksnr. 70/3]], Yggesetveien 10. Jon Eriksen fikk dette bruket. Hans sønn Ole delte det i 1892 mellom fire sønner Erik, Ole, John og Andreas. Hver fikk 50 dekar dyrket jord og 100 dekar skog. Etter at Andreas omkom til sjøs i 1892, overtok brødrene hans del. De fire brødrene dannet allerede i midten av 1880-årene [[Yggeseth iscompagnie]] sammen med slektningen Lars Eriksen på Søndre Yggeset og Jørgen Bjerkås. De drev isdammene [[Stordammen (Asker)|Stordammen]] og [[Deledammen (Asker)|Deledammen]] ovenfor Sjøstrand og [[Plassedammen (Asker)|Plassedammen]] ved Åsaker. Det meste av det som brødrene hadde eid, ble etter hvert samlet igjen under bruksnr. 70/3 med Johns sønn Ole Johnsen Yggeset som eier. Sønnesønnene Ole Johnny og Tom Yggeseth har eid bruket siden 1983. Brukets fredede våningshus brant i 2006. Yggeset avfallspark er etablert på brukets grunn


I 1826 hadde bruket 226 dekar innmark, 2 hester, 12 storfe og 10 småfe. I 1939 100 dekar dyrket jord, 1 hest, 12 storfe. Etter sammenføyning med bruksnr. 70/9: 196 dekar dyrket jord, 30 dekar natureng.
I 1826 hadde bruket 226 dekar innmark, 2 hester, 12 storfe og 10 småfe. I 1939 100 dekar dyrket jord, 1 hest, 12 storfe. Etter sammenføyning med bruksnr. 70/9: 196 dekar dyrket jord, 30 dekar natureng.
Linje 21: Linje 41:
== Yggesetbråten ==
== Yggesetbråten ==


Bruksnr. 70/7, Markveien 2, utskilt fra bruksnr. 70/3 til Andreas Olsen, men overtatt av broren Ole. Bruket ble solgt til L. O. Braathen i 1912. Odd Lars Vanberg har eid det siden 1974.
[[Yggesetbråten (Asker gnr 70/3)|Bruksnr. 70/7]], [[Markveien (Asker)|Markveien]] 2, utskilt fra bruksnr. 70/3 til Andreas Olsen, men overtatt av broren Ole. Bruket ble solgt til L. O. Braathen i 1912. Odd Lars Vanberg har eid det siden 1974.


I 1939 hadde bruket 35 dekar dyrket jord, 1 hest og 2 storfe.
I 1939 hadde bruket 35 dekar dyrket jord, 1 hest og 2 storfe.
Linje 27: Linje 47:
== Dal ==
== Dal ==


Bruksnr. 70/36, Rustadveien 131, utskilt fra bruksnr. 70/1 i 1916 som forsøksgård for Norges Sølvrevavlslag. Staten overtok forsøksvirksomheten i 1939, og forsøksleder Arne Helgebostad drev gården i nesten 40 år. I 2005 ble både gårdsdrift og førsøksvirksomhet avviklet, mens driften av en hundekennel blir videreført.
[[Dal (Asker gnr 70/36)|Bruksnr. 70/36]], [[Rustadveien (Asker)|Rustadveien]] 131, utskilt fra bruksnr. 70/1 i 1916 som forsøksgård for [[Norges Sølvrevavlslag]]. Staten overtok forsøksvirksomheten i 1939, og forsøksleder Arne Helgebostad drev gården i nesten 40 år. I 2005 ble både gårdsdrift og førsøksvirksomhet avviklet, mens driften av en hundekennel blir videreført.
 
I 1939 hadde bruket 27 dekar dyrket jord og 1 hest.
I 1939 hadde bruket 27 dekar dyrket jord og 1 hest.


== Yggesetplassen/Åsaker ==
== Yggesetplassen/Åsaker ==


Bruksnr. 70/2, se Østern.
[[Yggesetplassen (Asker gnr 70/2)|Bruksnr. 70/2]], se [[Østern (Asker gnr 71)|Østern]].


== Husmannsplasser under Yggeset ==
== Husmannsplasser under Yggeset ==


 
Yggeset hadde følgende husmannsplasser: [[Yggesetstranda under Yggeset|Yggesetstranda]]/Nedre Sørstrand/Sjøstrand (første gang registrert 1756, [[Sjøstrandveien (Asker)|Sjøstrandveien]] 18), [[Korsveien under Yggeset|Korsveien]] (1825), [[Høgda under Yggeset|Høgda]] (1825, [[Dalveien (Asker)|Dalveien]]), [[Bok-kveitebråten under Yggeset|Bok-kveitebråten]] (1865), [[Bjønnhølet under Yggeset|Bjønnhølet]] (1865, [[Dalveien (Asker)|Dalveien]]), Yggesetplassen inngår i Åsaker (Østern).
Yggeset hadde følgende husmannsplasser: Yggesetstranda/Nedre Sørstrand/Sjøstrand (første gang registrert 1756, Sjøstrandveien 18), Korsveien (1825), Høgda (1825, Dalveien), Bok-kveitebråten (1865), Bjønnhølet (1865, Dalveien), Yggesetplassen inngår i Åsaker (Østern).


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}