Skribenter
95 606
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''. | Nielsens bidrag til historievitenskapen var i all hovedsak innen rikshistorie, da særlig angående [[1814]] og unionen med [[Sverige]]. Hans direkte lokalhistoriske arbeider var av mer beskjedent omfang; en byhistorie om [[Bergen]]. Men på mange måter kan Nielsen anses for å ha vært en slags organisatorisk hovedmann i en tid da lokalhistorien tok form som et selvstendig vitenskapelig fundert fagfelt, og det var ikke uten grunn at [[Oscar Albert Johnsen]] hyllet ham på 100-årsdagen for hans fødsel med en artikkel og et helsides bilde i tidsskriftet ''[[Heimen]]''. | ||
Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len | Under Nielsens formannskap i [[Den norske historiske forening]] ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle forberede arbeidet med «at optage den lokalhistoriske Virksomhed som en Del af Foreningens Arbeide» ([[Komitéen av 13/11 1906]]). Nielsen selv var leder for komitéen, som ellers bestod av professor [[Absalon Taranger]], odelstingspresident [[Abraham Berge]], stortingsmann [[Thore Myrvang]], lærer [[Lorens Berg]], og trolig fra et seinere tidspunkt også professor Oscar Albert Johnsen. Komitéen utarbeidet en overordnet plan for bygdehistoriske verker. Det burde ideelt sett ta utgangspunkt i et større distrikt ([[len]], [[amt]], [[fogderi]] el.l.). For dette skulle det så utarbeides egne bind for hver enkelt bygd og by samt et fellesbind for hele distriktet. Planen skulle utprøves for [[Brunla len]] i [[Vestfold]]. [[Lorens Berg]] tok på seg å skrive bindene med bygdehistorie og Oscar Albert Johnsen byhistoriene. Yngvar Nielsen skulle selv skrive fellesbindet her, men kom aldri så langt at han fikk begynt på dette. Allerede tidligere hadde Nielsen hatt tanker om å utarbeide en slik plan for bygde- og byhistoriske verker, «så han må visst få hovudæra for planen» (i komitéen), som [[Lars Reinton]] uttrykker det. Samme år som Komitéen av 13/11 1906 ble nedsatt, tok Nielsen initiativ til en ekstrautgivelse av [[Historisk Tidsskrift]] med artikler og avhandlinger av lokalhistoriske emner, skrevet av kjente navn innenfor feltet. Nielsen var i tillegg den som trakk i trådene slik at den kjente lokalhistorikeren [[Jacob Aaland]] fikk et reisestipend til å studere Nordfjord, som han kom til å skrive flere verk om. | ||
Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. | Relevant for utviklingen av lokalhistorisk virksomhet kan det også sies å være at Nielsens forkjærlighet for lange fotturer brakte ham i nærkontakt med den norske bonden. Han kom til å se det som sin oppgave å verne om det verdifulle ved bondekulturen. Derfor ble Nielsen også en av de første samlerne av norske bondekunst; i årene 1878 – 1882 reiste han omkring i bygdene og samlet inn en mengde bygdedrakter, bunadssølv, brudekroner og annet, som ble utstilt i en nyåpnet norsk avdeling ved [[Etnografisk museum]]. På denne måten gjorde Nielsen en ytterligere innsats for den norske lokalhistorievitenskapen ved å sørge for at de lokale kunstneriske uttrykk ble bevart. | ||