Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (lager overskrifter og gjør mindre endringer) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nielsen_Yngvar.gif|Fotograf: Frederik Klem}}'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]], død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Nielsen_Yngvar.gif|Fotograf: Frederik Klem}}'''[[Yngvar Nielsen]]''' (født [[29. juli]] [[1843]], død [[2. mars]] [[1916]]) var historiker, geograf, politiker og foregangsmann innen turist- og friluftsliv. I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–92) og Alvilde Olsen (1821–90). Han var gift med [[Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg]] (1847-1927), datter av [[Peder Anker Wedel Jarlsberg]]. | Yngvar Nielsen var sønn av telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–92) og Alvilde Olsen (1821–90). Han var gift med [[Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg]] (1847-1927), datter av [[Peder Anker Wedel Jarlsberg]]. Han var far til [[Gunnar Tank]] (1878–1942) og [[Roar Tank]] (1880–1957), og farbror til [[Carsten Tank-Nielsen]] (1877–1957). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. | Sine tidligste år levde Yngvar Nielsen på [[Sørlandet]], før familien flyttet til [[Christiania]] da han var 11. Her tok Nielsen sin examen artium i [[1860]], deretter studerte han filologi og tok språklig-historisk embetseksamen i [[1865]]. | ||
<onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i | <onlyinclude>I 25 år virket han som professor i geografi og etnografi ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], i tillegg til at han var en av sin tids ledende konservative historikere og bestyrer av [[Etnografisk museum]] i perioden [[1877]] – [[1916]], der han gjorde en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Nielsen satt og mange år som formann i [[Den Norske Turistforening]], var personlig venn med kong [[Oscar II]] og en aktiv tilhenger av unionen.</onlyinclude> | ||
Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]]. | Etter noen år som lærer ble han ansatt i [[Riksarkivet]] der han jobbet i perioden [[1869]] – [[1878]] samtidig som han var bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]]. I 1877 ble Nielsen bestyrer for Universitetets Etnografiske museum og året etter universitetsstipendiat i historie og geografi, og oppnådde doktorgraden i [[1880]]. Fra og med [[1890]] satt han som professor i 'geografi og etnografi, en stilling han sammen med sitt bestyrerverv ved Etnografisk museum innehadde til sin død i 1916. Det skal og nevnes at det var Nielsen som ledet byggingen av [[Kulturhistorisk museum]], som stod ferdig i [[1904]]. | ||