Skribenter
1 792
redigeringer
Bytta bilde
Ingen redigeringsforklaring |
(Bytta bilde) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype. | Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype. | ||
[[Image: | [[Image:Knaaost.JPG|thumb|''Knåost'' fra lokal produsent i Telemark]] | ||
'''Løypeoster''' | '''Løypeoster''' | ||
Både skummet melk eller en blanding av nysilt og skummet kan brukes i produksjonen. Det ystes også blandingsost av kumelk og geitemelk . Melken varmes til cirka 35-40 grader C før løype tilsettes. Etter cirka 30 minutter har melken ostet seg, men må stå til mysen har kommet på overflaten. En har nå to råvarer etter at ostemassen er samlet i et osteklede og presset; [[ostestoff]] og [[myse]]. Mysen siles fra og osten formes, saltes, legges i press og lagres. Først må de oppbevares ett døgn ved 20 grader, før de lagres videre på rundt 8-15 grader. De første døgnene må ostene vendes. Under denne prosessen foregår det en gjæring. Ostens fasthet bestemmes av flere ting, blant annet hvor mye myse som er presset ut av ostemassen.<br /> | Både skummet melk eller en blanding av [[nysilt]] og skummet kan brukes i produksjonen. Det ystes også blandingsost av kumelk og geitemelk . Melken varmes til cirka 35-40 grader C før løype tilsettes. Etter cirka 30 minutter har melken ostet seg, men må stå til mysen har kommet på overflaten. En har nå to råvarer etter at ostemassen er samlet i et osteklede og presset; [[ostestoff]] og [[myse]]. Mysen siles fra og osten formes, saltes, legges i press og lagres. Først må de oppbevares ett døgn ved 20 grader, før de lagres videre på rundt 8-15 grader. De første døgnene må ostene vendes. Under denne prosessen foregår det en gjæring. Ostens fasthet bestemmes av flere ting, blant annet hvor mye myse som er presset ut av ostemassen.<br /> | ||
Løypeoster kan være faste ([[emmentaler]], [[gruyère]], [[nøkkelost]]), halvfaste ([[Jarlsberg (ost)|jarlsberg]], [[goudaost|gouda]], [[edamer]]), eller myke ([[brie]], [[camembert]]) | Løypeoster kan være faste ([[emmentaler]], [[gruyère]], [[nøkkelost]]), halvfaste ([[Jarlsberg (ost)|jarlsberg]], [[goudaost|gouda]], [[edamer]]), eller myke ([[brie]], [[camembert]]) | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet Skjørost kommer for eksempel av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Surmelkostene ble brukt lenge før søtmelkostene kom i bruk, og de ble alltid ystet av skummet syrnet melk eller kjernemelk. I våre dager er de ofte tilsatt salt og karve. Ostene er derfor meget magre med jevn smørbar konsistens. Osten kan vere kokost, eller bare modnet under klede i et kar. | Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet Skjørost kommer for eksempel av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Surmelkostene ble brukt lenge før søtmelkostene kom i bruk, og de ble alltid ystet av skummet syrnet melk eller kjernemelk. I våre dager er de ofte tilsatt salt og karve. Ostene er derfor meget magre med jevn smørbar konsistens. Osten kan vere kokost, eller bare modnet under klede i et kar. | ||
[[Image:Ostemasse.JPG|thumb| | [[Image:Ostemasse.JPG|thumb|Ostemassen er klar for vidre bearbeiding]] | ||
Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold. | Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold. | ||
'''Myse''' er et biprodukt fra osteproduksjonen. Biproduktene fra produksjon av prim har ofte vært grunnlag for annen ost. Mysen foredles ved inndamping, og blir til [[brunost]] eller [[mysost]]. Dette er oster som er rike på [[karbohydrat]]er, men har lite [[protein]]er. I [[Norge]] er tradisjonell [[geitost]] og [[brunost]] eksempler på mysost basert på melk av [[geit]] eller blanding av geit- og [[ku]]melk. | '''Myse''' er et biprodukt fra osteproduksjonen. Biproduktene fra produksjon av [[prim]] har ofte vært grunnlag for annen ost. Mysen foredles ved inndamping, og blir til [[brunost]] eller [[mysost]]. Dette er oster som er rike på [[karbohydrat]]er, men har lite [[protein]]er. I [[Norge]] er tradisjonell [[geitost]] og [[brunost]] eksempler på mysost basert på melk av [[geit]] eller blanding av geit- og [[ku]]melk. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||