Administratorer, Skribenter
44 887
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Zacharias Schlytter|Zacharias «Zachen» Schlytter]]''' (født [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Han var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie Hammer Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]]. Einar Diesen betegner Zacharias Schlytter i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk. 1849–1949'' som fantasifull, men kanskje noe naiv. | '''[[Zacharias Schlytter|Zacharias «Zachen» Schlytter]]''' (født [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Han var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie Hammer Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]]. Einar Diesen betegner Zacharias Schlytter i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk. 1849–1949'' som fantasifull, men kanskje noe naiv. | ||
''Aftenpostens'' eier, [[Christian Schibsted]]'', interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket imidlertid også å gjøre en innsats med hensyn til underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Han debuterte i avisas utgave av 2. januar 1861 som skribent med første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør». Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på ham. Det var forresten i samme utgave at navnet ''Aftenposten'' ble første gang tatt i bruk. | |||
Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skriver i boka ''Aftenposten i hundre år : 1860–1960'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. | Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skriver i boka ''Aftenposten i hundre år : 1860–1960'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. | ||