Administratorer, Skribenter
44 887
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Zacharias Schlytter|Zacharias «Zachen» Schlytter]]''' (født [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Han var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie Hammer Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]]. Einar Diesen betegner Zacharias Schlytter i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk. 1849–1949'' som fantasifull, men kanskje noe naiv. | '''[[Zacharias Schlytter|Zacharias «Zachen» Schlytter]]''' (født [[1831]] i [[Larvik]], død [[24. april]] [[1872]]) var jurist og pressemann. Han var en tid redaktør for ''[[Aftenposten]]''. Foreldrene var kjøpmann Thomas Hammer Schlytter (1792–1853) og Anne Marie Hammer Houge (1796–1861). Moren var født i [[Risør]]. Einar Diesen betegner Zacharias Schlytter i boka ''Amandus Schibsted : en mann og hans verk. 1849–1949'' som fantasifull, men kanskje noe naiv. | ||
''Aftenpostens'' eier, | == Som kopist == | ||
Schlytter tok [[examen artium]] i 1852 og juridikum i 1858. I 1862 ble han ansatt som kopist i [[Indredepartementet]]. Dette var en nokså dårlig lønnet stilling, men det var ganske makelige arbeidsforhold i de offentlige etatene den gang. Derfor ble kopistene benyttet til alt mulig slags virke, som de kunne tjene litt ekstra på, ikke minst var de virksomme som skribenter. | |||
== Som pressemann == | |||
''Aftenpostens'' eier, Christian Schibsted'', interesserte seg for alle slags småavertissementer, som de andre avisene nødig tok inn, og var villig til å trykke dem for den prisen han kunne få. Schibsted ønsket imidlertid også å gjøre en innsats med hensyn til underholdnings- og kulturstoffet. På dette området fikk Schibsted hjelp av Schlytter. Hans debutbidrag, første del i artikkelserien «Kampen om Lyngør», kom på trykk i avisas utgave av 2. januar 1861. Den skal være grunnen til at Schibsted ble oppmerksom på ham. Det var forresten i denne utgaven at navnet ''Aftenposten'' første gang ble tatt i bruk. | |||
Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skriver i boka ''Aftenposten i hundre år : 1860–1960'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. | Schlytter var en ivrig forkjemper for norsk skuespillkunst. [[Gunnar Christie Wasberg]] skriver i boka ''Aftenposten i hundre år : 1860–1960'' at hans teateranmeldelser hører til det verdifulleste stoff i ''Aftenpostens'' første tiår. | ||