Dendrokronologi

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Årringsdatering)
Hopp til navigering Hopp til søk
Årringene i et tre kan brukes til å datere tømmer.
Foto: Adrian Pingstone

Dendrokronologi, treringdatering eller årringdatering er en naturvitenskapelig metode for absolutt datering av tømmer. Den baserer seg på variasjoner i årringene, hvor tykkelsen varierer ut fra vekstforholdene i det enkelte år. Ved å studere forholdet mellom ringene i en kuttflate kan man ved hjelp av tabeller over vekstforhold finne frem til en datering.

Historie

Metoden ble utviklet av amerikaneren A.E. Douglass på begynnelsen av 1900-tallet basert på allerede kjente prinsipper. Metoden ble tatt i bruk i Europa i 1930-årene, og ble svært viktige fra 1960-årene da bruk av datamaskiner lettet arbeidet.

Metoden

For å bruke dendrokronologi tar man vanligvis ut en kjerne av tømmeret som skal dateres. Denne skal ideelt sett omfatte veden fra overflate til kjernen, ettersom man da kan finne året treet ble hugget i, men også et mindre snitt der overflaten ikke er bevart vil bidra til en datering av når treet levde og dermed et omtrentlig år for huggingen.

Når man har kjernen måles ringene og man kartlegger deres størrelse i forhold til hverandre. Deretter brukes tabeller som viser vektsforholdene for området, en såkalt grunnkurve, og finner det tidsrom som stemmer med målingene. Metoden regnes som svært sikker, men det eksisterer et lite potensiale for feil dersom det har vært helt spesielle lokale vekstforhold.

Metoden er oftest intrusiv idet man trenger å ta ut en kjerne for å få et best mulig resultat. I visse tilfeller kan man bruke en åpen kuttflate; dette er særlig aktuelt på kunstverk som kan bli ødelagt av boring. En slik analyse av bevart overflate kan være mindre nøyaktig fordi overflaten kan ha forandret struktur.

Bruksområde

Dendrokronologi brukes til å datere gjenstander av tre, det være seg bygninger eller kunstverk. Man kan da ofte finne det nøyaktige fellingsåret, eller i det minste en datering på når treet levde, og dermed en tidligste mulige dato, terminus post quem for byggingen. Det ligger her et feilpotensiale i at man ofte brukte eldre tømmer fra nedrevne bygninger.

Metoden brukes også til å kalibrere karbondateringer slik at disse blir mer nøyaktige.

Betydning i lokalhistorisk forskning

Dendrokronologisk analyse er kostbart, dog ikke like kostbart som karbondatering. Prisen fører til at dendrokronologi i liten grad brukes direkte i lokalhistoriske studier. Normalt foretas analyse i forbindelse med arkeologiske eller kunsthistoriske undersøkelser. Når de først er foretatt kan de være til stor nytte for lokalhistorikere, som får noen klare holdepunkter i dateringen av for eksempel kirker eller gårdsbygninger.