Ås kirkestall (Vestre Toten)

Kirkestallene ved Ås kirke.

Foto: Halvor Vreim

Ås kirkestall er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller.

Bygging og bruk

Ås har vært kirkested i 700 år, kanskje mer, se artikkelen Ås stavkirke. Fra gammelt av måtte de som kom kjørende eller ridende til kirke binde hestene utendørs på kirkevangen eller i vegkanten i nærheten av kirken.

Forholdene ble vesentlig forbedret da 3 staller ble bygget ved kirken i 1849.
En militær lagerbygning, et såkalt telthus, utgjorde den fjerde siden i det tunet stallene dannet. Telthuset forfalt og ble etter hvert revet.

Plasseringen av stallene ble bestemt i et vedtak i Vestre Toten kommunestyre i 1847:

«En del sten paa østre Side af Kirkegaarden kjøres bort, og de ved Indgangen til Kirkegaarden opkastede Huller og Ujevnheder planeres. Den saaledes udjevnede Plass anvises til Tomt for Hesteskjøl».

En kommunal komité samordnet byggingen og fordelte plassene, men byggekostnadene ble fordelt på de gardene som ville ha stallplass, og gardene tok på seg ansvar for vedlikehold. Gardene hadde navneskilt over hvert sitt spiltau i stallene.

Forfall og riving

Den østligste stallen – «Einastallen» – ble mindre brukt og vedlikeholdt etter at Eina fikk egen kirke i 1890. Denne stallen ble revet i 1910. Dette passet godt sammen med en vegomlegging (nåværende Vestre Toten veg), og Einastallen har stått omtrent i nåværende vegtrassé.

Samtidig med at ny kirke ble gjort klar i 1921, tok kommunen initiativ for å få restaurert de to gjenværende kirkestallene på eiernes bekostning. Dette var imidlertid flere av eierne uvillig til.

I 1938 anmodet kommunestyret Riksantikvaren om å frede stallene, noe som ble gjort, ved vedtak 27.februar 1939 og oppføring på fredningslista 14.mai 1941.
Noe restaureringsarbeid på stallene ble ikke utført.

Slik sto saken, og stallene, da kommunepolitikerne diskuterte forholdene i juni 1957. En journalistisk oppsummering av stemningen var slik:

«Som kjent falt det på siste kommunestyremøte i V. Toten harde ord om de gamle stallbygningene som står igjen utenfor Aas kirke og V. Toten kommunelokale. –De er en vederstyggelighet og bør fjernes snarest, ble det sagt, og det hørtes ut til at kommunestyret stort ett var enige i dette. De falleferdige stallene ser virkelig ikke pene ut».

Dette er bakteppet for hva som videre skjedde i saken.
Ordføreren ba konservator Johannes Sivesind ved Toten Museum om en uttalelse. Uttalelsen ble avgitt skriftlig 31.mars 1958. Den redegjorde for stallenes og områdets historie, og rådde til at det gamle stallanlegget ble bevart mest mulig intakt. Konservatoren hadde fanget opp politiske signaler om at bevilgninger til hele anlegget ville være vanskelig å få gjennom, og en nødløsning som han skisserte «ikke med noe lett hjerte» ville være å ta ned den søndre kirkestallen, og sette i stand den nordlige vinkelbygningen.
Sistnevnte løsning ble vedtatt i kommunen. Riksantikvaren og Den antikvariske byggenemnd svarte 28.mai 1958, og mente prinsipielt at begge stallene måtte settes i stand, men på grunn av tilstanden som fulgte av det vedlikehold som hadde rådet i en årrekke ville de ikke motsette seg at den søndre stallen ble revet mot at den nordre ble satt i full stand. Den søndre kirkestallen ble deretter fjernet omkring 1960.

Restaurering

Den bevarte, nordlige kirkestallen er bygget i vinkel. Den korteste enden går parallelt med kirkemuren, og den lengste delen strekker seg østover. Stallen var bygget for å gi plass til nærmere 30 hester; inndelt i 4 rom med 9 spiltau i det største og omkring 6 spiltau i hvert av de tre andre.

I 1984-1985 ble det etter en kommunal bevilgning foretatt akutte utbedringer av taket.

Kirkestallen ble utpekt som Vestre Toten kommunes tusenårssted i 2000. «I nærmere ti år har Vestre Toten kommune, i samarbeid med menigheten, Toten økomuseum og kulturmyndighetene, restaurert de gamle kirkestallene. Det er lagt ned mange dugnadstimer fra menighetens side, mens økomuséet har tatt ansvaret for det faglige» beskrev kultursjefen i anledning den offisielle åpningen av tusenårsstedet.

Ut over 2000-tallet har nye sikrings- og bevaringstrinn blitt finansiert av kommunen og Norsk kulturminnefond og gavemidler.

«Restaureringsarbeidet er imidlertid mer enn bare reparasjon - det dreier seg om historieforvaltning. -Vi jobber på en antikvarisk måte. Det vil si at vi kopierer de arbeidsteknikkene som ble brukt før i tiden» forklarte en av håndverkerne.

Restaureringen ble finansiert og utført i fire trinn. I 2019, da utendørsbelysningen var klar til å settes på, ble prosjektet omtalt som "ferdig".

Litteratur og kilder

• Torveig Dahl: "Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten" i TOTN årbok 1999, side 132-149
• Torveig Dahl: "Ås kirkestall" i Mjøsmuseets årbok 2006 side 108-109
• Mjøsmuseets dokumentasjonssenter: Arkivboks 215
• Lokalaviser: Oppland Arbeiderblad og Totens Blad, se referansene

Se også

• Kirkestallene på Sølsnes