Ås sokn (Vestre Toten)
Ås sokn i Vestre Toten ligger i Toten prosti i Hamar bispedømme. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig Ås kirke på Bøverbru. Soknet har endret utstrekning flere ganger gjennom historia. Det ble slettet på 1500-tallet, gjenopprettet på 1700-tallet og gjennomgikk større grenseendringer ved splittinga av Østre og Vestre Toten i 1825 og seinere.
Soknet før prestegjeldet
Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge Johannes Sivesind, tidligere konservator ved Toten Økomuseum
- «...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»[1] Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være Balke, Kvem (Hveem), Hoff, Alfstad, Fjell, Ås, Molstad og Dyste. Hvert sokn hadde egen prest.
Kirka på Ås var viet Sankt Mikael og var en såkalt gavekirke eller votivkirke. Hit kunne folk valfarte og love å gi kirka en gave for å bli kvitt sjukdom eller ulykke.[2]
I seinmiddelalderen skjedde det en sammenslåing av landets kirkesokn i flere omganger, i takt med synkende befolkning og minkende inntektsgrunnlag for kirka, og flere sokn fikk felles prest. Det er på denne tida prestegjeld blir tatt i bruk som navn på slike samlinger av tidligere sjølstendige sokn og vi får begreper som annekssokn og hovedsokn. Ås sokn ble slått sammen med Alstad og begge ble lagt inn under presten på Hoff. På slutten av 1500-tallet var Ås kirke for lengst gått ut av bruk som soknekirke, men ennå i 1570-åra ble det gjort tjeneste her én gang i året, til mikkelsmess 29. september. I 1590-åra var det blitt helt slutt på tjenestene her.[3]
Sokn i Toten prestegjeld ca. 1665 til 1825
På 1660-tallet ble Ås kirke gjenoppbygd av presten på Hoff som gave- eller lovekirke, og det var presten på Hoff som hadde vedlikeholdsansvaret. Noe eget sokn var det ikke snakk om sjøl om kirka ble noe brukt i dåp og andre kirkelige handlinger. Seinest fra 1783 var det like hyppige tjenester her som i de andre annekskirkene på Toten, men Åskirka var fremdeles lovekirke ikke soknekirke.[4][5] Heller ikke i forbindelse med at ei ny kirke ble reist på stedet i 1789, ser det ut til at Ås formelt ble et eget sokn med vedlikeholdsansvar for kirka avgrenset fra hovedsoknet.[6]
Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981
Ved delingen av Toten prestegjeld og kommune i 1825/1826 ble også sokneinndelinga gjort om slik at grensene for det restrukturerte Aas sokn sammen med Kolbu sokn sammenfalt med det nye Vestre Toten prestegjeld.[7]
Fra 1915 ble Aas det eneste soknet i Vestre Toten prestegjeld. Fra dette året ble Kolbu, inkludert Eina, eget prestegjeld. Aas kirke var i et par tiår framover den eneste kirkebygningen i Vestre Toten prestegjeld. Dette endret seg da Raufoss kirke ble innviet i 1939. Raufoss ble omtalt som kapelldistrikt og utgjorde den nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld.
Eget prestegjeld og moderne sokn etter 1981
Fra august 1981 ble Vestre Toten prestegjeld delt i to.
- «Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»[8]
Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20.april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.[9] Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.[10] I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.[11]
Fra 2004 har betegnelsen prestegjeld blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.
Menighetskontoret for Ås sokn ligger i Reinsvoll sentrum. Soknet omfatter (kommune)delområdene Bøverbru og Reinsvoll, og det østlige hjørnet av Raufoss (grunnkretsene Elton og Ringvoll).
Sokneprester i Ås prestegjeld/sokn
- Bjørn Sandvik fra 1978 (Vestre Toten prestegjeld) til 1988
- Arne Bjørn Hansen fra 1988 til 2008
- Gunnar Finstad fra 2008 til 2017
- Dagfinn Follerås fra 2017 til 2023
- Gitte Bergstuen fra 2024
For tidligere prester se Vestre Toten prestegjeld.
Referanser
- ↑ "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i TOTN årbok 1991. Sitatet er fra side 184.
- ↑ Dahl, Torveig 1999. «Ås kyrkjestad - eit spanande kulturminne midt på Toten». i Totn Årbok 1999, s. 135.
- ↑ Dahl 1999, s. 136.
- ↑ Brendalsmo, Jan 2015, Kildegjennomgang, Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke, Riksantikvaren. s. 75
- ↑ Dahl 1999, s. 138.
- ↑ Fortegnelse over prestekallene og over bestallinger for prester i Norge fra slutten av 17. århundre. Hoff var hovedsokn og Balke og Kolbu var annekssokn i Toten prestegjeld.
- ↑ Sognehistorikk for Oppland (Innlandet. Arkivverket.
- ↑ Oppland Arbeiderblad 30.mai 1981 side 2
- ↑ Arkivverket Historikk for prestegjeld og sogn nr 54 Vestre Toten (Ås)
- ↑ Oppland Arbeiderblad 30.mai 1981 side 2
- ↑ Oppland Arbeiderblad 8.desember 2003 side 12