Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/2)
Østre Vasja er et bruk i Hamarøy kommune.
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 255 Bnr. 2 med 0,45 mark i skyld
- Matr.nr. 135 Lnr. 225b med 13 skilling i skyld
1800-tallet
Østre Vasja bnr. 2 ble skilt ut fra matrikkelgården Østre Vasja i 1874, med 0,45 mark i skyld, etter at eiendommen hadde vært eid av Peder Bannetsen siden 1862. Folketellinga for 1875 forteller at Peder Bannetsen, Elen Pedersdatter og deres seks barn utgjorde den eneste husstanden på lnr. 225b [bnr. 2] dette året. Hvis vi sammenligner med jordbrukstellinga ti år tidligere finner vi at Peder og Elen holdt tilnærmet samme antallet husdyr, med 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, mens reinsdyrflokken var redusert til 15 individer. Det er tydelig at familien nå hadde et større fokus på gårdsproduksjon, for korndyrkinga hadde økt med 200 %, mens potetproduksjonen økte med om lag 75 %. Med ei avkastning på 4 fold kunne Peder høste 2800 kilo poteter i 1875.
Peder drev gården fram til sin død i 1893. Etter hans bortgang ble sønnene hans Amund, Peder og Paul eiere av bruket.
1900-tallet
Folketellinga for 1900 forteller at de tre nå hadde hver sine husholdninger, som til sammen utgjorde 14 personer. Amund var gift med Inga Nilsdatter, Paul var gift med Karen Andersdatter, mens Peder levde som ungkar. Pedersønnene livnærte seg som fiskere og gårdbrukere, mens de hadde lagt forfedrenes reindrifts-tradisjoner bak seg. Registreringa fra 1900 viser likevel at den tradisjonelle reindrifta fremdeles ble holdt i hevd. Dette året holdt nemlig reingjeter Amund Larsen og kona Kirsten Ivarsdatter fra Sverige til i ”Inner-Vasja” sammen med deres seks barn.
Gårdsdrifta i mellomkrigstida
I Pedersønnenes epoke i Vasja lå de viktigste beiteområder for storfeet i skogen nede ved gården. Sauene, som var mer beinføre enn kyrne, ble sendt opp på fjellet opp mot Huitakjavrre. Terrenget bød likevel på farer, for i denne tida var faren for rovdyrangrep reell. I perioder der denne var overhengende, ble barna sendt opp på fjellet til å jage sauene ned til bebyggelsen. Fiske, i vannene over gården, var et viktig bidrag til matauka. Giellajavrre, Huitakjavrre, Bekert og i Kjerristjavvre var de viktigste fiskeområdene. Skogen hadde også stor betydning, hvor man utnytt skogen nede ved husene til oppvarming, mens den oppe på fjellet ved Huitakjavrre og Biekert ble brukt til reingjerdemateriale, gammebygging, neverløyping og bark-løyping.[1] Produksjonen av reingjerde-materialer og never var spesielt lukrative da disse sørget for pengeinntekter.
Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Peder Pedersen fremdeles var eier av bnr. 1 dette året. Etter hans bortgang har Paul Amundsen, Karen Johnsen, Adolf Nystø, Inga Andersen, Sigmund Amundsen, Karen Eriksen, Anna Nikolaisen, Liv Paulsen, Amund Mikkelsens arvinger, Nils Mikkelsen, Bjarne Mikkelsens arvinger, Kaia Andorsen, Karl Mikkelsen. Peder Knutsen, Anna Mikkelsen, Rainer Heindorf, Mikal Knutsen og Inga Knutsen overtatt som eiere av gnr. 55, bnr. 2 Østre Vasja i Hellemofjorden.
Fotnoter
- ↑ Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.
|
Østre Vasja (Hamarøy gnr. 255/2) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |