Ødegård

En ødegård er et bruk som har blitt forlatt. Ordet brukes særlig om gårdene som ble lagt øde av svartedauden i 1349–1350, men også gårder som har blitt overgitt til andre tider kan kalles ødegårder. I en del tilfeller har ordet blitt hengende ved gårdsnavnet ved at «-ødegården» eller «øde» er lagt til, eller rett og slett ved at den har fått navnet Ødegård(en). I Oluf Ryghs Norske Gaardnavne er det oppgitt 171 gårder med navnet Ødegaarden eller navn avledet av dette, mens det er over tusen gårder med øde i navnet.

Å rydde en ødegård kunne gi økonomiske fordeler, idet man kunne få skattefritak en periode og deretter lavere skatt.

På linje med andre gårdsnavn har Ødegård, Ødegaarden og varianter av disse også blitt til slektsnavn.

Kilder og litteratur

• Ødegård i Norsk historisk leksikon.