Leksikon:Ødegård

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Ødegård i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.

Ødegård. Ordet forekommer ofte i eldre kilder, og historikere har i de siste femti årene arbeidet for å tolke det og sette det inn i sin historiske sammenheng.

Innenfor bygselsystemet kunne en gård omtales som øde når den lå usådd og ubebodd for kortere tid på grunn av bygselledighet. Men oftere innebar ødegårdsbetegnelsen et forhold av mer varig karakter, gjerne med forbindelse til agrarkrisen i senmiddelalderen, som la tusenvis av gårder øde.

Når en gård kalles ødegård i hjemmelsbrev av ulike slag i 1400- og 1500-årene, kan en være tålelig sikker på at den ikke var folkesatt, og at dette var en tilstand som hadde vart ved ganske lenge. Det samme vil i regelen gjelde ødegård i private og off. jordebøker, men her er det en viss risiko for at ødemarkeringen ble hengende ved en gård også etter at det igjen kom folk på den. I skattelister vil derimot ødegård oftest betegne gårder som var bebodd og var selvstendige driftsenheter. Fra 1569 kom slike ødegård inn som egen skatteklasse i landskatten. Det var gjenryddede, men tidligere virkelig øde gårder som skapte betegnelsen her. I garnisonsskatten 1627 ble imidlertid ødegård generelt navn på gårder i laveste skatteklasse (se gårdklasser), og ordet sier dermed ikke lenger noe om tidligere status. Disse «kamerale» (skattemessige) ødegårder omfattet også rene nyrydninger.

Ødegårdsforskningen har hatt behov for å differensiere ødegårdsnavnet, og har skapt variantene økonomiske (driftsmessige) ødegårder og demografiske ødegårder (ubebodde ødegård). Mange ødegårder ble lagt inn under andre gårder; dermed var de bare demografisk øde. På en navnegård kunne ett av brukene bli lagt øde, her tales det om partiell øde-legging i motsetning til total. Gårder som tapte sin identitet i ødetiden, kalles permanente ødegårder; gårder som bevarte grenser og eiertilhørighet, kalles temporære ødegård.

Ensbetydende med ødegård finner en i eldre kilder slike beskrivende termer som eng, engeland, skog o.fl. K.J.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.