Akersveien (Oslo)
Akersveien i bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune går fra krysset Akersgata / Thor Olsens gate / Ullevålsveien nordover langs Vår Frelsers gravlund til Akersbakken ved Gamle Aker kirke. Underveis passerer den både Dops gate, Damstredet, Westye Egebergs gate og Telthusbakken, og er 680 meter lang.
Ved plassen mellom nr. 20 og nr. 22, der Damstredet møter Akersveien, ligger Billedhuggerløkken. Selve plassen fikk i 2020 navnet Sigrun Bergs plass.
Akersveien må ikke forveksles med Akersgata, som den er tilstøtende til. Tidligere ble imidlertid Akersveien benyttet som navn på hele den strekningen som i dag er Akersgata - Akersveien, altså fra Akershus festning, forbi Grensen opp til Aker kirke.
Sankt Olav domkirke ligger i Akersveien 1, og videre langs gata ligger en rekke andre katolske institusjoner. Særlig blant katolikker, men også blant en del andre som kjenner området, blir Akersveien opp til Damstredet derfor kalt «Lille Vatikanet».
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1856 | St. Olav domkirke | Katolsk kirke, domkirke siden 1953. Arkitekter Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno | |
2 | 1841 | Eugenia stiftelse | Stiftelsen holdt til i den stor trebygningen fra 1842 til 1878, da deler av den måtte rives for framføringen av Thor Olsens gate. | |
4 | 1841/1929 | St. Sunniva skole og St. Josephs institutt | Trebygningen er fra 1841, mens skolebygningen i mur er fra 1868. Eiendommen kalt Rascheløkka etter skipskaptein Rasch, som eide den og fikk oppført en sveitservilla i 1841 som bolighus. Denne villaen var skolens første lokale. En bygning fra 1929, ark.: Harald Sund, ligger innenfor de to som er ut mot gata. De bakre deler av denne huser også St. Eystein presteseminar. | |
5 | Kontorbygning | Kontorer for Oslo katolske bispedømme, presteseminar, biskopens leilighet | ||
6 | 1939 | St. Josephs kirke | Opprinnelig St. Josephs kapell, tilknytta skolen og instituttet. Huser også St. Eystein presteseminar. | |
7-17 | Vor Frue Hospital | Del av Vor Frue Hospitals bygningkompleks, utleieleiligheter. | ||
12 | Toetasjes murbygning | Kontor og prestebolig for St. Olav menighet. | ||
14 | ca. 1800 | Halvannen etasjes trebygning | Ny fasade 1982, ark.: Jan Digerud og Jon Lundberg. St. Olav bokhandel. | |
16 | 2000 | Mariagården | Kontorbygg for Oslo katolske bispedømme, forsamlingslokale, møterom, presteleiligheter, Norges Unge Katolikker. | |
18 | 1830-åra | Treetasjes murhus | Opprinnelig toetasjes uthus, påbygd til tre etasjer 1883. Hovedhuset mot Dops gate revet 1915. Steinhuggeri fra 1915, O.S. Skytsbak, overtatt av Sverre Briskeby i 1931, nedlagt etter tre generasjoner i 2000-åra. | |
19 | Leiegård | Oslo Rammeverksted holder til her. | ||
20 | ca. 1860 | Enetasjes teglbygning | Erik Anker Gudes Stenexport og monumenthuggeri fra 1899 til ca. 1990, etabl. av Erik Anker Gude. | |
21 | 1830-åra | Toetasjes panelt tømmerhus | Andre etasje påbygd i 1840-åra | |
22 | ca. 1820 | Panelt tømmerhus | Kalt «Egebergs leiegård», bolig for medlemmer av Westye Egeberg-familien. Fredrik Gjertsen bodde her i 1860-åra. Overtatt av Oslo kommune i 1920-åra. | |
23 | 1837 | Treetasjes tømmer- og bindingsverkshus | Første etasje eldre tømmerhus, andre etasje utmurt bindingsverk. | |
24a-e | 1934 | Treetasjes leiegård | Funkisleiegård, oppr. 55 leiligheter og to butikker, ark. Victor Schaulund. | |
24f-g | 1900 | Egebergslottet | Hovedbygning på Egebergløkken. | |
25 | ||||
26 | 1935 | Treetasjes betongbygning | Teknologisk Institutt 1935–2009. Påbygd og nybygd i løpet av denne perioden. Kontorer for Statistisk Sentralbyrå fra februar 2014. | |
27 | 1983 | Hammersborg fritidsklubb | Også gammelt våningshus fra 1866 på eiendommen. | |
28 | 1935 | Treetasjes murbygning | Reist for Kvindelig Handelsstands gamlehjem, nå vanlige boliger. Ark. Borghild Synnæs. | |
29-31 og 35 | Vår Frelsers gravlund | |||
33 | 1864 | Vår Frelsers ortodokse kirke | Oppr. gravkapell for Vår Frelsers gravlund, siden 2003 ortodoks kirke. | |
37 | 1840 | Trehus | Reist for murmester J. Knudsen i 1840 som enetasjes husmannsstue under Aggersløkken. Utskilt som egen tomt 1845, huset er senere om- og påbygd. Fra 1911 keramikkverksted for Georg A. Heggelund, senere andre keramikere. Antagelig landets eldste keramikkverksted med kontinuerlig virksomhet. | |
40/42 | 1892 | Menighetshus | Her lå Gamle Akers første menighetshus på tomt gitt av Westye Egeberg og bygningen finansiert av Conrad Langaard. Fra høsten 1919 benyttet som midlertidig herberge for husville. Bygningen senere revet. |
Kilder og referanser
- Oslo byleksikon 1938 og 2000.
- Kart over Den katolske kirkes bygninger i nedre del av Akersveien .