Amfiet i Semskefjorden

Amfiet, bygget av mannskap fra Kriegsmarine under andre verdenskrig, ligger på Skogerøya, i Semskefjorden (Krokfjorden mest brukt på folkemunne, nordsamisk Moalkevuotna ) i Sør-Varanger kommune.
Tyske beretninger og kart fra andre verdenskrig bruker «Semskefjorden».

Under andre verdenskrig lå fartøy fra den tyske Kriegsmarine i Semskefjorden, med tilhørende mannskap og støttefartøy. Det er under disse oppholdene at det ble laget et amfi for opptreden(er) for mannskapene. Om amfiet ble bygget for kun en spesifikk opptreden eller var en samlingsplass for andre aktiviteter er ukjent.
Et tidsvitne (kilde) kunne bekrefte at han hadde hørt opera fra området. Familien oppholdt seg da i området Sølfærstrømmen.

Selve amfiet er bygget opp i en østlig skråning og består flere steinsatte benkerader. Mot den kalde nord- og austavinden er det bygget en levegg av lokal stein.

Ut fra tilgjengelig kildemateriale så har følgende tyske marinestyrker vært fast i en periode i fjorden:

«8. Schnellbootflotille» (8. SFlt) ankom Semskefjorden med støttefartøyet «Adolf Lüderitz», som også opererte som relepunkt for HF-samband med U-båter, den 27. januar 1942. Det beslaglagte frakteskipet "Hernösand", lå også i fjorden.
11. mai 1942 (?) kom støttefartøyet «Tsingtau» inn i Semskefjorden.
Deler av den «6. Schnellbootflotille» (6. SFlt) kom til Semskefjorden den 23. juni 1942.
Den 8. juli 1942 dro «8. SFlt» til Kiel med «Tsingtau».
Den 26. juli 1942 dro også «6. SFlt» sydover med «Adolf Lüderitz» (?) til Tyskland.

I Semskefjorden lå fartøyene godt beskyttet mot flyangrep, der de lå fortøyd mot fjellveggen. Det ble også etablert to FLAK posisjoner i innløpet til fjorden, samt sjøminer som kunne fjerndetoneres.
I september 2024 ble det foretatt befaring i området, uten at FLAK-stillingene ble funnet. To tufter ble lokalisert på platået over forankringsplassene til fartøyene. Antatt (finer) telt.

Det å operere S-boote i Varanger-området var en utfordring. Dårlig vær, høye, krappe sjøer, ising og dårlig sikt på vinteren, og på sommeren var det lyst hele døgnet, dårlig vær og ingen mulighet for overraskelsesangrep i ly av mørket. Derfor ble S-bootene besluttet flyttet sørover.

Demotiverende opphold i en øde fjord med lite action for mannskapene, men et lyspunkt var det: ingen veneriske sykdommer oppdaget grunnet fravær av damer, kunne skipsdoktoren rapportere.