Slektstavle

Slektstavle er et fellesbegrep for forskjellige typer grafiske oversikter over slekter. Det finnes to hovedtyper, anetavler som viser forfedre og etterslektstavler som viser etterkommere. De omtales også som slektstrær.

Anetavle

En anetavle er i utgangspunktet nokså enkel å bygge opp, i og med at hvert individ har to foreldre. Ved anesammenfall vil noen bli plassert flere steder i tavla, men ut over dette er det få utfordringer. I anetavler vil søsken i utgangspunktet ikke være med, selv om det er mulig å skrive dem opp sammen med det enkelte hovedindivid.

For å holde orden på personer i ei anetavle, og for å lettere kunne kombinere dem med tekstbaserte oversikter, brukes flere forskjellige nummereringssystemer. Blant de vanligste er Von Stradonitz' system, Hagers system og Lorenz' system.

Etterslektstavle

Etterslektstavler kan være langt mer kompliserte enn anetavler, i og med at det ikke er gitt hvor mange individer man får i hver generasjon. De vil derfor være mindre ryddige å arbeide med, og ved anesammenfall vil de kunne få komliserte forgreininger. I ei anetavle fører anesammenfallet til at man må oppgi samme person flere steder, men i et etterslektstre kan det føre til at linjer krysses, siden hver person bare skal stå én gang. Det er mulig å forenkle tavlene ved å utelate søsken i tidligere generasjoner, og man vil da også begrense problemet med at anesammenfall skaper forvirrende linjer.

En spesiell form for etterslektstavle er ei stamtavle, som angir personer som nedstammer fra en gitt stamfar gjennom mannlige ledd (agnatisk descendens). En kan selvsagt også bruke samme system til å lage en oversikt over nedstamming gjennom kvinnelige ledd (kognatisk descendens), men oftest har stamtavler blitt brukt for å dokumentere adels- og odelsrettigheter som går gjennom mannlige ledd. Det er verdt å merke seg at stamtavler for dyr går den andre veien, og altså er en form for anetavle.

Begrensninger

Det er en åpenbar begrensning ved slektstavler - plassen de tar. I ei anetavle er det når man har kommet tilbake til 7*tippoldeforeldre 1014 plasser i generasjonen. Selv om man begrenser seg til en centimenter per person får man en bredde på ti meter, og dette vil dobles for hver generasjon bakover. I ei etterslektstavle vil man fort komme opp i samme problem den andre veien, dersom flere generasjoner får mange barn og man skal ha med alle søsken.

En praktisk løsning på dette er å begrense tavlene til noen generasjoner, og så bruke siste generasjon i disse som utgangspunkt for ytterligere tavler.

Digitale slektstavler

I dag bruker de fleste slektsforskere dataprogram for å holde orden på slekt. Disse programmene kan lage slektstavler i flere forskjellige former, og man får også egne program man kan importere data i og få satt opp tavler. For bruk på skjerm vil plassbegrensningen være mindre viktig, og det er også mulig å tilpasse tavlene på en rekke måter.

Litteratur og kilder

• Stoa, Nils Johan: Våre røtter. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket..