Anton Gjelstad (1879–1968)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Anton Gjelstad (Sandefjord)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Anton Gjelstad (født i Kodal 3. januar 1879[1], død i Sandar 5. juli 1968) var fabrikkeier, oppfinner og organisasjonsmann.

Familie og bosteder

Foreldrene var gårdbruker Anders Matias Mikkelsen Gjelstad og Helene Sofie Thorsdatter, fra Hvitsten. Paret giftet seg 22. juni 1876[2] og fikk sju barn – fem sønner og to døtre – og Anton var nummer to i rekken. Han vokste opp på gården Søistua på Gjelstad. 24. september 1893 ble han konfirmert i Kodal kirke, og etter endt skolegang ble arbeid på gården fram til han som 19-åring i 1898 flyttet til Sandefjord.

30. juli 1908[3] giftet Anton seg i Larvik kirke med Thorvalda Augusta Torjesen (født 8. november 1881) fra Kristiansand, som var datter av feiermester Ole Andr. Torjesen. I 1909 fikk de sitt første barn, Ingrid (født 27. september 1909). Paret fikk fem barn – tre jenter og to gutter.

30. april 1907[4] hadde Anton kjøpt en tomt mellom Gonvika og Langestrand, «Granheim» under Vestre Rød, av Th. Halvorsen for 700 kr. Her bygde han en villa og opparbeidet en stor grønsak- og frukthage. På Vestre Rød var det bare 9 hus.  Da Gjelstad kjøpte tomten hadde han fått lagt inn klausul på å kunne legge rørledning fra selgers brønn nordøst for Granheim.

Virke

I Sandefjord fikk han arbeid i klinkergjengen ved Framnæs Mekaniske Værksted, og i starten var han varmer/klinkergutt, med en lønn på 10 øre timen. De siste 15 årene ved Framnæs Mekaniske Verkstæd, var han klinkeformann.

Han tok kurs ved Sandefjord Tekniske Aftenskole samtidig som han arbeidet ved verkstedet. I 1918 sluttet han ved Framnæs og startet egen virksomhet i leide lokaler på Vindal.

Oppfinnelser

Gjelstad hadde mange ideer og fikk registrert åtte patenter:

  1. Planteholder 1923
  2. Staudeholder 1924
  3. Forladning for hvalkanon 1928
  4. Hvalkloa 1931
  5. Hvalben sag 1933
  6. Apparat for koking av hvalkjøtt og ben.
  7. Apparat for knusing kverning av ben. (Hvalfangstbestyrer Lars Andersen og Anton Gjelstad)
  8. Festeanordning for harpun.

Planteholderen ble en masseartikkel, som ble eksportert til mange land. Han fikk laget en produksjonsmaskin i Tyskland, og produserte planteholderne på egen fabrikk.

Staudeholderen ble i hovedsak eksportert til England.

Forladningen til hvalkanoner var også et produkt han kunne produsere på egen fabrikk. Tidligere typer av forladning fungerte dårlig, så Gjelstads oppfinnelse var en stor forbedring. Sesongen 1938/39 hadde han leveransen til alle norske, engelske og tyske hvalekspedisjoner.

Gjelstad fikk god hjelp til prototypen på hvalkloa av hvalfangstbestyrer Hans Andresen på «KOSMOS» og ingeniør Erling Corneliusen ved Corneliusen Mek. Verksted. Det var ved Corneliusen Mek. Verksted prototypen ble lagd. Der ble det også produsert harpuner og granater til hvalkanoner. Sesongen 1932/33 var første sesong hvor hvalkloa ble utprøvd på Kosmos, hvor Andresen var bestyrer. KOSMOS hadde sin siste ekspedisjon 1966/67, og med dette var hvalfangsteventyret over.

29. oktober 1932 kan man lese i Horten Arbeiderblad at oppfinnelsen fungerte utmerket i alle deler og at den svarte til forventningene. 27. juli 1933 skriver Bøndenes Blad at hvalkloa er blitt populær. Corneliusen Mek. Verksted har fått følgende bestillinger: Jahres kokerier, Brun & von der Lippe til Pelagos, Lars Christensen til «Ole Wegger», «Solglimt» og Thorshammer.

Utvidelse av verkstedet

I 1935 bygget Gjelstad verksted/fabrikk på egen eiendom med skinnegang og trapper ned til brygge ved vannet. Nå kunne han få varer til og fra fabrikken denne veien. I 1937 utvidet han med et lager og bygningene på en og en halv etasje utgjorde 270 m2.

I Bryggeprat 17. november 1949 skrev Sandefjords blad "Det lille svenske motorskipet «Trean» kom sent i går kveld fra Gøteborg med ca. 16 tonn cellotexplater til Anton Gjelstad. Lossingen begynte klokken 23 og ved 2 tiden i natt var skipet losset."

25. mai 1968 gikk det et ras ved Langestrand grunnet Framnes mekaniske Verksted bygde ny vei. Noe av hagen på Gjelstads eiendom forsvant da ut i Sandefjordsfjorden.

Organisasjonsliv og fritid

Anton Gjelstad satt i skolestyret i to perioder og i byggekomiteen for Framnes skole som sto ferdig i 1914. Gjelstad deltok ved femtiårsjubileet for skolen i 1964. Sandefjords Blad skrev 7. januar 1964 "(...) tre av veteranene den gang deltok i innvielsesfesten i går. Medlem av den første byggekomiteen Anton Gjelstad, en trofast medarbeider i skoleadministrasjonen i Sandar, M. Albert Magnusen og den i 1914 nyansatte lærer Lars Lien."

2. april 1930 kunne man lese i Vestfold Fremtid at han var valgt inn i fabrikktilsynet.

Anton Gjelstad hadde mange interesser. Han var med i skytterlaget, der han også var styremedlem. Han drev også med hare- og rypejakt. Gjelstad sto også på skøyter og spilte fotball. Han drev dessuten med hundehold. Hunden «Rapp» oppnådde tredjeplass på en utstilling.

Referanser

  1. Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1878-1902, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)
  2. Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1871-1878, s. 542 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)
  3. Kirkebøker: Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922, s. 450-451 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)
  4. https://media.digitalarkivet.no/view/10697/127 arvik sorenskriveri, SAKO/A-83/G/Ga/Gab/L0030: Pantebok nr. II 30, 1906-1908, s. 126


Sandefjord lokalhistoriske senter logo.jpg Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.