Apoteket Nordstjernen (Tromsø)
Nordstjernen, Tromsøs tredje apotek, ble opprettet etter at Fritz Gottlieb Zapffe (1869-1956) ble tildelt bevilling i mars 1915. Dette er en mann som i byens historie skulle bli kjent for mye mer enn å være apoteker. Han ble en svært kjent mann i bybildet i Tromsø
Fritz Gottlieb Zapffe
Fritz Gottlieb Zapffe var født i Larvik og kom tilflyttende til Tromsø i 1894. Han var nygift med Gudrun Wessel (1870-1950) fra Verdal. Hennes mor, Hanna Birgitte Giæver (1841-1919) var fra Tromsø og Giæver-familien var godt etablert i Tromsø, så de hadde mye familie her.(Kilde 1: s 13). Han hadde allerede 21 års erfaring fra apotekarbeid i Tromsø da han i 1915 kjøpte Storgata 42 av baptistpastor O.B. Hansson, på sørsiden av baptistkirken. Hans apotek «Nordstjernen» viste seg å være et påkrevet tilskudd i byen, det var nok å gjøre både for ham, Apoteket Renen og Svaneapoteket. Alt fra starten av samarbeidet de og fikk til en avtale om å veksle på å holde åpent på søndagene.
Som nygifte flyttet flyttet Zapffe og Gudrun inn Grønnegata 276 i 1897. Huset var delt i to boliger og i den andre bodde «tante Silla», morens tante som var enke (Kilde 1: s 34). Fritz far, Carl Johan Zapffe (1824 – 1906) var blitt enkemann og flyttet med dem til Tromsø. Fritz og Gudrun fikk to barn: Peter Wessel Zapffe (1899-1990), kjent som filosof, forfatter, jurist, fjellklatrer og friluftsmann og Signe (1906 – 1927), som døde av tuberkulose 21 år gammel.
Farmasøyten Zappfe
I årene 1894 – 1917 arbeidet Zapffe på forskjellige apotek som farmasøyt, eller provisor som tittelen var den gangen på de som hadde tatt apotekereksamen men (ennå) ikke hadde fått kongelig bevilling til å drive eget apotek. Han bestyrte en stund Svaneapoteket, men arbeidet mest på byens eldste apotek, Renen opprettet i 1825. Det holdt til i en egen gård på «Renen-hjørnet» ved torget i Storgata nedenfor der kulturhuset ligger nå. Det var bygget i 1830 og huset apoteket til 1962
De gamle apotekene førte både legemidler, gifter, krydder og mange varer vi i dag forbinder med kolonial (som nå er blitt dagligvarer!), fargehandel eller parfymeri (3). Laboratoriet var en sentral del av apoteket, og Zapffe ble kjent for å komponere egne preparater. Han tok patent på «Zapffes hudbalsam» med uttrekk av bringebærblad som ifølge sønnen var ganske lukrativ.
Fra apoteket Nordstjernen finnes en håndskrevet «Kompositionsbok» på ca. 150 sider (Kilde nr. 5). Det meste er nok skrevet av farmasøytene ved apoteket, men flere preparater bærer Zapffes navn og et babypudder med duft av liljekonvall og nyslått høy har Zapffes karakteristiske håndskrift. Oppskrifter på giktsmørelser, sterke hostesafter – og reagenser til leger og sykehus, er det flere av.
Apoteket Nordstjernen etableres av Zappfe
Han etablerte apoteket Nordstjernen i 1917 og drev det til 1954 i en alder av 85 år. Det var Den Farmaceutiske Forening (med Zapffe som nestleder) som i 1913 søkte om at det måtte opprettes et tredje apotek i Tromsø. Det var ca. 20 mil til andre apotek, og de regnet med en befolkning på ca. 50 000 som sognet til byen. I tillegg var det mange fangst- og fiskefartøyer og overvintringsstasjoner i isen som ble utstyrt der. Tromsø ble jo kalt «Porten til ishavet». 26. februar 1915 fikk Fritz G. Zapffe bevilling til å opprette og drive Apoteket Nordstjernen. (Kilde nr 2: Norges apotek.) Han kjøpte Storgaten 42, like ved Baptistkirken og Grand hotell. Bevillingen sa at apoteket skulle ligge «sør for Strandskillet», og dette var like sør for Strandskillet. Han flyttet selv med familien inn i en leilighet over apoteket som skikken var. Apotekene skulle jo kunne levere legemidler til enhver tid og de tre apotekene i Tromsø vekslet på å holde åpent søndagene. Men en søndag med veldig godt vær da det var Zappfes tur til å ha vakt, satte han et oppslag på døren: «Er i Tromsdalen. Heis flagget på fergekaien om noget står på». Det var i Tromsdalen han fisket laks (Kilde 8).
Han fikk innredet ny kjeller og materialkammer av mur og apoteket åpnet 3. november 1915. Visitasjonsprotokollen er bevart, originalen befinner seg på Folkemuseets bibliotek. De første årene ble apoteket visitert av stadslege og fylkeslege, og hvert år står det at «overalt i apotheket hersker orden og renslighet» (Kilde 9).
Salg av vin og brennevin og nye legemidler på apotekene
Det var jo gode tider for apotekene. Før 1914 var apotekenes salg av vin og brennevin ubetydelig, ca. 3% av omsetningen. Men så kom «forbudstiden». I «toppåret» 1924 utgjorde det 39,2% av omsetningen. Fra julen 1916 var det innført «midlertidig brennevinsforbud» som ble permanent i 1921 og kom til å vare til 1. mai 1927. Under spanskesyken høsten 1918, fikk apotekene utlevere ½ flaske brennevin som legemiddel til hver voksen person. I oktober og november 1918 døde i gjennomsnitt daglig 223 og 245 personer av influensaen i Norge. Fra 1924 var hetvin og brennevin reseptpliktig.
Fra 1921 kom det visitator fra Kristiania/Oslo om sommeren, men legene fortsatte å komme før jul i ti år til. Etter krigen fra 1946 ble det stadig mer å bemerke ved ettersynet. Apoteket var nok for lite for alle de nye apparatene som skulle til for å produsere moderne legemidler i «NAF-bevegelsens» tid. Apotekene tok sikte på å produsere en rimelig variant av de nye legemidlene så sant det kunne skaffes råvarer. Alle apotek hadde tablettmaskin.
Vennskapet med Roald Amundsen
Zapffe beskriver selv hvordan det begynte i sin bok «Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennonm 25 år. (Kilde 4: Zappfe): Det var i 1901. Hver dag hadde jeg i et par uker sett en ung, fremmed mann passere forbi apoteket hvor jeg hadde mitt arbeide. Jeg kunne ikke unngå å legge merke til hans eiendommelige gang. Når han førte benene frem, bøide han knærne svakt – omtrent som når man går på ski. Og over hans raske, energiske gang var det alltid noget overordentlig målbevisst. Det var klart å se at han hadde noget bestemt fore, men hvad?
Som korrespondent for «Morgenbladet» blev min «journalistiske» mistanke vakt, og så besluttet jeg meg til å optre som privat detektiv. Han fikk kontakt med Roald Amundsen (1872-1928) som var i ferd med å få forsterket skipet Gøa. Amundsen innrømmet at han hadde tenkt seg opp i isen og ville prøve å komme gjennom nordvestpassasjen. Det ble starten på et 25 års langt vennskap. Det hjalp nok at artiklene i Morgenbladet førte til to nye sponsorer.
Fritz Zapffe var nok litt til nytte for Amundsen: Han komponerte et rimelig og velegnet bakepulver og vanntett støvlesmøring som ifølge Amundsen var den eneste virkelig vannavstøtende smøring han hadde fått. Mens Gjøa lå i Tromsø fikk de sydd klær, soveposer, kommager og skaller av reinskinn. Reinskinn isolerer jo ekstra godt fordi hver hår er fylt av luft. Han satte Amundsen i kontakt med en samekvinne kjent for å skaffe veldig bra sennegress, og Amundsen skriver at tørt sennegress er mye bedre enn ullsokker – så lenge det holder seg tørt. Og mye lettere å skifte til tørt hvis føttene er blitt fuktige! Zapffe skaffet også to av mannskapet: Islosen Helmer Hansen og førstestyrmann Anton Lund (5 Boman Larsen s 63). Da mannskapet på «Gjøa» pakket ut julepresanger i isødet på julaften 1903, var det fra Zapffe et drikkebeger av sølv til hver av dem med inngravert navn og en flaske curaçau-likør (Kilde 6: s 100).
Når Amundsen senere besøkte Tromsø, overnattet han privat hos apotekerfamilien, og Zappfe besøkte Amundsen flere ganger. Amundsen ville gjerne ha Zapffe med på sine ekspedisjoner, men Zapffe takket lenge nei på grunn av jobb og familie-forpliktelser. Men i 1925, Spitsbergenekspedisjonen mot Nordpolen med flybåtene N-24 og N-25, ble Zapffe med som materialforvalter og sanitetsmann for bakkestyrken på Kings Bay (Ny Ålesund). Og han ble med på triumfferden tilbake til Oslo. For polferden som Amundsen og Umberto Nobile (1895 – 1978) gjennomførte med luftskipet Norge i 1926 ble også Zapffe hyret inn som materialforvalter og driftssjef for startstedet Kings Bay (Kilde 7).
Etter at Amundsen omkom i Nordishavet, skrev Zappfe en bok om Roald Amundsen hvor han viser stor beundring for polfareren: Mennesker i alminnelighet vil ikke kunne forstå en slik hengivenhet, men den som har stått Amundsen nær og lært ham å kjenne – han forstår det.
Syk kan jo alle bli!
I september 1951 kom visitator Mørk og skrev bl.a.: «Apoteker Zapffe har vært fraværende i 6 av årets 8 måneder. Da det må antas at han på grunn av sin høye alder og gjennomgått alvorlig sykdom heretter ikke vil kunne forestå den daglige ledelse av apotekets drift, vil det bli nødvendig å få ansatt en autorisert bestyrer». Dette falt ikke i god jord. Svarbrevet fra Zapffe gikk i korthet ut på at syk kan jo alle bli, også unge mennesker, men det er ikke derfor sagt at man er sykelig! Han hadde deltatt i turnstevne i Lillehammer året før! Og i Lingiaden i Stockholm 1949, hadde blodtrykk 130 – 135 og to uker tidligere hadde han avsluttet en medisinerfest med en dans kl. 3. Han vedla en helseattest fra sykehusets medisinske overlege. Det var ikke kommet noen klager fra leger eller publikum på medisiner eller service – tvert imot! Og bestyrer var det ikke plass til! Brevet avsluttes med «De vil sikkert både forstå og tilgi at jeg ikke foreløpig – i alle fall – uten påviselig grund – lar meg drive ut i «ørkenen» (Kilde 9).
Saken løste seg på en måte ved innføring av pensjonstrygd for apoteketaten i 1953, og han fratrådte 1. april 1954. Men det hører med til historien at Apoteket Nordstjernen fortsatte i de samme lokalene til 1971. Da var nabohuset, Baptistkirken, nybygget og apoteket flyttet dit. I den gamle apotekgården ble det en populær restaurant i apotekerleiligheten: Peppermøllen (1972 - 2009) med Amundsen-rom og «Abboteket» bar med skranken fra apoteket. Restaurant «Amundsen» fortsatte til 2012. I første etasje var først fiskerestauranten «Fiskekrogen», så møtestedet Le Mirage. Nå (2025) er det en «Hard Rock Cafe» i det tradisjonsrike huset.
Samfunnsborgeren Zapffe
Zappfe engasjerte seg raskt i det lokale foreningsliv og var allerede i 1895 overturner i Tromsø turnforening, et verv han hadde til 1901. I 1937 ble han æresmedlem. Foruten å delta aktivt i turnstevner like fra det første nasjonale stevnet i 1886, tok han også initiativet til etableringen av Hålogalands turnkrets. Han ble oppnevnt av Departementet som styremedlem av Tromsø distriktslag for idrett, og var medstifter av Tromsø Skiklubb og i Tromsø Roklubb var han også aktivt medlem. Han ble tildelt Norges Turn- og Gymnastikkforbunds gullmedalje og ble utnevnt som æresmedlem av Tromsø Turnforening og Tromsø Skiklubb.
Gjennom sin deltakelse i byens turn- og friluftsliv og sitt arbeid i apoteket skaffet han seg en stor kontaktflate. Dette var til stor nytte for Roald Amundsen da de to ble kjent. Zapffe tok aktiv del i arbeidet med å skaffe mannskap og utruste Amundsens ekspedisjoner og skulle egentlig vært med til Sydpolen. Særlig under og etter første verdenskrig samarbeidet de nært og Zapffe var med til Spitsbergen i 1925.
Zapffe var suppleant til Tromsø bystyre og medlem av «overligningsnevnden». Dessuten var han oppnevnt som medlem av kontrollkomiteen i Tromsø Handels- og Privatbank under offentlig administrasjon og medlem av Tromsø Sparebanks representantskap. I ca. 30 år fra 1896 var han Morgenbladets korrespondent i Tromsø og skrev flere hundre artikler, vesentlig om polarekspedisjoner.
I 1925 ble apoteker Zapffe utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.
Zappfe trakk seg tilbake i 1954, 87 år gammel. Da var sønnen, Peter Wessel Zapffe (1899-1990), blitt en landskjent filosof, humorist og fjellklatrer. Da Fritz Zapffe gikk bort i 1956 skrev avisa Nordlys i Tromsø 4. juli: «Budskapet om hans bortgang vil bli mottatt med sorg i vide kretser, og for oss Tromsøværinger vil det føles som noe mangler i bybildet når vi ikke lenger finner apoteker Zapffes ranke og elegante skikkelse i våre gater». Folk som husker 1950-årene, forteller nemlig om en herre med stokk med sølvhåndtak og «mustasjer man ellers bare ser på engelske tobakksbokser» ifølge Arne Hestenes.
Videre drift
Apoteket ble drevet videre av Valborg Mortensen fra 1954 til 1966, da overtok Bjørn Bakkelie. I 1971 flyttet han apoteket til nabobygget, Strandskillet 2. I 1984 ble Gunvor Solheim apoteker på Nordstjernen og da sykehusapoteket i Tromsø så dagens lys i 1991, ble hun sykehusapoteker der.
Sykehusapotek
Troms fylkeskommune fikk allerede i 1979 bevilling til å drive sykehusapotek. Av ulike årsaker ble det likevel ikke bygget apotek i det gamle sykehuset på Strandveien. Legemiddelforsyningen ble ivaretatt av Farmasøytisk avdeling, og de fikk sine leveranser fra apoteket Nordstjernen.
Med byggingen av Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) ble Sykehusapoteket i Tromsø en realitet og startet 1. juli 1991. Publikumsavdelingen åpnet 3. oktober samme år. Opprettelsen av sykehusapoteket medførte at Farmasøytisk avdeling ved det gamle sykehuset og apoteket Nordstjernen ble nedlagt.
Kilder
- 1.Haave J. Naken under kosmos. Peter Wessel Zapffe. En biografi. Pax forlag. Oslo 1999.
- 2.Flood I, Brendel IA. Norges apotek og deres innehavere
- 3.Sverre NAa. Et studium av farmasiens historie. Oslo 1982.
- 4.Zapffe FG. Roald Amundsen. Mitt samarbeide med ham gjennom 25 år. Forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1935.
- 5.Komposisjonsbok fra apoteket Nordstjernen i Tromsø. Privat eie.
- 6.Kløver OG. Gustav Juel Wiiks dagbøker. Nordvestpassasjon 1903 – 1906. Frammuseet. Oslo 2016.
- 7.Hus med historie. Avisa «Tromsø». Onsdag 9. november 1988.
- 8.Bomann-Larsen T. Roald Amundsen. En biografi. J.W. Cappelens Forlag AS, 1995.
- 9.Zapffe PW. Barske glæder og andre temaer fra et liv under åpen himmel. I utvalg ved Sigmund Kvaløy: Laksefiskere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1969.
- 10.Amundsen R. Gjennom luften til 88o nord. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1925.
- 11.Visitasjonsprotokollen Apoteket Nordstjernen i Tromsø. Tilhører Norsk Folkemuseum.
- 12.Avisa Nordlys 4. juli 1956.
- 13.Tromsø Turnforening gjennom 150 år. Tromsø 2011.
- 14.Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 2. 1962.