Arne Andreassen (1922–1991)
Arne Andreassen (født 13. april 1922 i Larvik, død 19. desember 1991 samme sted)[1] var en bypersonlighet. Han var onkelen til Maths Høglund og grandonkelen til sportsjournalisten Daniel Høglund.
Journalist Eva Aaserud hadde et intervju med Andreassen, som sto på trykk i Østlands-Postens utgave av 5. august 1978. Tittelen var – Drømmene hjalp meg i livet.[2] Hun skrev også minneordene om ham, som ble publisert i avisas utgave av 20. desember 1991.[3]
Bosted
Andreassen bodde i Tordenskjoldsgate 33 på Torstrand.[4]
Skolegang
Da Andreassen begynte på Torstrand skole, uttalte læreren følgende: «Deg Andreassen går det ikke an å få lært noe. Du vil aldri lære noe». Han fortalte om hvordan bokstavene så ut for ham: «De så ut som bokstaver. Jeg fikk dem bare ikke i hverandre. De liksom gikk til hver sin kant.»[2] Broren Brynjar V. Johansen skrev i et leserbrev, som en kunne lese i Østlands-Postens utgave av 3. september 1997, at hvis Arne hadde fått «proff» hjelp da han begynte på skolen, kunne han blitt til noe, for han hadde evner han ikke fikk utviklet.[5] Arne Andreassen var nesten 50 år før han kom i riktig skole i begynnelsen av 1970-årene: Breidablikk skole. Andreassen lærte der blant annet om tillit og menneskeverd.[2]
Arbeid på Tjølling-gårdene
Selv om Andreassen aldri lærte seg å lese og skrive, kunne han arbeide, og det visste bønder i Tjølling å benytte seg av.[3] Andreassen arbeidet på flere gårder, hvor han plukket poteter og utførte forefallende arbeid.[2] Andreassen hadde det ikke alltid godt den tiden han var på landet. Et resultat av en avstraffelse var nedsatt hørsel, noe som forverret seg gjennom årene.[3] Han måtte bruke høreapparat i venstre øre.[2]
Eva Aaserud skrev i intervjuet at Andreassen satt inne med store lokalkunnskaper: «Ikke bare vet han hvem som bor på gårdene nå, han vet hvem som bodde der da han var liten. Han vet hvor det var vei, hvor det ikke var vei. Han husker butikkene.»[2]
Andreassen kunne også snakke litt engelsk og tysk.[2]
Som voksen
Som voksen arbeidet han noen år i kommunen, hvor han var altmuligmann på byens daværende mange søppelfyllinger. En kortere tid var han også tilknyttet veivesenet.[3]
Omtale
Eva Aaserud beskrev Andreassen slik i minneordene: «Med lua ned i pannen, brillene ned på neseryggen, litt stavrende i gangen mens han skøv på flaskevogna si. Den som nesten alltid var full av tomflasker som Arne plukket opp over hele byen. Han hadde sine egne plasser der han visste det var flasker, og han hadde et haukeblikk til grøfter og andre steder han ante folk kunne slenge fra seg tomgods. De siste 10 årene av sitt liv, og han ble 69 år gammel, var han et slags rengjøringsbyrå for byen. Han plukket opp det andre skjødesløst kastet fra seg.»[3]
I de siste årene av sitt liv hadde Andreassen tilnavnet Arne med flaskene.
Referanser
- ↑ Person: Arne Andreassen i Døde 1951–2017 / Digitalarkivet
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Østlands-Posten 1978.08.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Østlands-Posten 1991.12.20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Einar F. Løsnæs
- ↑ Østlands-Posten 1997.09.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.