Aunvollen (Melhus)
Aunvollen ligger på Flåmarka i Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Opprinnelig lå vollene som hører til Aune-gårdene på Ler samlet på Flåmarka, det er i den senere tid at de har blitt delt. Gårdene Aune nordre og søndre ligger øverst opp i Møstadalen, opp for Ole's Autorast på Ler. De er to bruk som fortsatt er i drift, og vollene er i dag benyttet til fritidsformål.
På et høydredrag mellom Rangåa i vest og Lokdalen i øst, ligger Aunvollen. Høydedraget som vollen ligger på blir kalt for Seteråsen (et navn som går igjen på Flåmarka). Ballfjellet og Vårlihøgda ligger i sør-vestlig retning. Setra lå tidligere ca. 200 meter sør-øst for Losavollen. Stedet blir i dag kalt for Gammelvollen, og hustufta kan fortsatt sees i terrenget. Årsaken til at vollen ble delt og flyttet vet man ikke. Det sies at kokbua var felles mellom de to gårdene. En har antydet at året for deling var i 1854, et år med mye plage fra rovdyra. Det som nå kalles for Losabekken het tidligere Aunbekken. Gammelbua ble revet og snudd i nord-sør retning i 1915, og nybua ble restaurert og påbygd i 1960-årene. Når setringa på Aunvollen begynte vet man ikke, men det siste året det ble setret var i 1940. Setertausene vet en navnet på fra 1889. Noen av tausene var der i flere somre.
Setertauser: 1889: Gollaug Aune (gift Øian). 1891: Olava Aune (gift Skjerdingstad). 1898: Marit Aune (gift Øverøyen). 1902: Karen Aune. 1910: Ingeborg Øian (gift Borten). 1914: Berit Øian (gift Godøien). 1921: Hanna Øian (gift Saugen). 1926: Karen Øian (gift Løberg). 1940: Henriette Øian.
Gjetere: Hans Øian, Einar Bjørseth (Fallan), Arne Losen (Bybotsløkken), Jens E. Borten, Georg Rokne, Bjarne Valvik, Olav Samdal, Peder Samdal, Bjarne Pedersborg, Margot Pedersborg, Lars Brodal, Ole Øian og Astrid Stenmo.
Aunvollen hadde fremmed-kyr fra Brubakken på Melhus, Valderåsen, Sør-Aune, Kreken og Langløkken.
Veien til Aunvollen fra gårdene Aune gikk via skaret over Aunåsen, forbi Bybot, opp Kleivan - Trongan, forbi Kallvellvatnet, over Borgarmyra og Bårsvollen, opp Hopparhaugen, over Aunstrypet og Ballfjellenden, opp Sæteråsen og til Aunvollen.
Stervollen ble slått og høyet lagra i høybua, for så å bli kjørt heim på vinterføre. Arnt Tanem var den siste som slo på Aunvollen i 1953.
Bjørnehistorie fra Aunvollen: " Også etter at vollen ble flyttet, avla bjørnen visitter på Aunvollen. Da Karen Aune var setertaus omkring år 1900, kom bjørnen ei natt opp på fjøstaket. Den holdt på å rive opp torvtaket for å komme seg ned til dyra som var helt vettskremte. Heldigvis fikk jeg jaget den bort før større skade skjedde. Fjøsdøra bar tydelig preg av besøket i form av to riper etter bjørneklørne. Stripene var 25 - 30 cm lange. Dessverre er døra borte nå.