Bær

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tyttebær er et av de vanligste bærene i Norge.
Foto: Olve Utne (2009).

Bær er i dagligtale små, saftige frukter, og man tenker særlig på de artene som er spiselige for mennesker. I botanisk forstand er definisjonen en noe annen, og flere ting vi normalt omtaler som bær er egentlig frukter eller nøtter, mens ting vi tenker på som frukter kan være bær. Bær brukes på forskjellige måter som mat eller smakstilsetning. De kan også brukes til farging. I folkemedisin forekommer ofte bær, og de har også en rekke dokumenterte positive effekter på allmennhelsa.

Botanisk definisjon

Bær er saftige, kjøttfulle frukter. De er oftest danna av flere fruktblad, og inneholder nesten alltid mange frø. Mange er søte, og mange er spiselige for mennesker. Men det er også enkelt bær som er uspiselige eller giftige for mennesker. Bærene har gjerne en farge som tydelig skiller dem fra bladene, slik at de er lette å oppdage. Årsaken til dette er at den beste måten å spre frøene på er gjennom at fugler, dyr og mennesker spiser dem. I og med at frøene ikke er fordøyelige, kommer de ut med avføring, og plantene spres til nye steder.

Alle bær har et skall, men tykkelsen på dette varierer mye. Midtre og innerste del av fruktveggen er normalt ikke adskilt. Bær og steinfrukter kan forveksles, men forskjellen er at steinfruktene har en steinhard indre fruktvegg, og normalt bare inneholder ett frø. Det finnes eksempler på bær med bare ett frø, som avokado. Men selv om avokadosteinen kan kjennes hard, skal det mindre kraft til for å trenge gjennom den enn steinen i en steinfrukt.

Blant frukter vi i dagligtale omtaler som bær - flere av dem med -bær i navnet - kan nevnes bjørnebær og bringebær (samlefrukter av mange små steinfrukter), jordbær (hjelpefrukt med mange små nøtter), einebær (kongler) og kirsebær (steinfrukt). På den andre sida er det en rekke bær vi ikke normalt omtaler slik, som appelsin og banan (kalles frukt), og tomat (kalles grønnsak).

Matauk og annen bruk

Bærsanking har vært brukt som matauk i uminnelige tider, både for å skaffe ekstra kalorier og for å få noe søtt som avveksling. Utenom å kunne spises direkte er det vanlig å lage syltetøy, gele eller sauser av bær. De kan også gjæres til alkoholholdig fruktvin, eventuelt med tilsetting av brennevin og om nødvendig sukker for å lage likør. Bær brukes også som smakstilsetning i brennevin. For eksempel er det einebær som gir gin sin særegne smak.

Allemannsretten klargjør at alle har rett til å plukke bær i utmark, både for spising på stedet, for å ta med seg til eget bruk og for å selge. Et unntak er molter, der det gjelder egne regler i deler av landet. I tillegg til ville bær dyrkes det en god del bær. Særlig jordbær- og bringebærdyrking er viktig enkelte steder, men også andre bær dyrkes kommersielt. Det er også betydelig import av bær fra andre land, særlig når de ikke er i sesong i Norge.

I folkemedisin og alternativ medisin brukes bær mot flere tilstander og sykdommer. For eksempel har bruk av tranebær mot urinveisproblemer lenge vært vanlig, mens tørka blåbær lenge har blitt brukt som mageregulerende middel. Bær kan ha noe medisinell effekt, ikke minst når det gjelder mage og tarm, der de tilfører fiber og dermed hjelper til med å regulere tarmfunksjonen. Men den viktigste medisinske betydningen av dem gjelder allmennhelsa, da de inneholder flere viktige vitaminer og dermed sammen med frukt og grønnsaker er et viktig tilskudd til de fleste dietter.

Kilder og litteratur