lokalhistoriewiki.no

Begbyfeltene

(Omdirigert fra «Begbyfeltet»)

Begbyfeltene i Fredrikstad kommune er et område med helleristninger og gravhauger fra bronsealder og jernalder. Det er delt i to områder, Gullskår og Skolefeltet. Feltet har navn etter gården Begby, og har et betydelig antall ristninger, inkludert to som er kjent som «Danseren» og «Begbymannen». Det er satt opp informasjonsskilt med plattformer, og det er reist ei tretrapp på fjellet for å gi godt oversyn uten at bergkunsten slites ned. På området finner man også et gravfelt fra jernalderen med en gravhaug som er tydelig i landskapet, samt ei grunn jettegryte.

«Begbymannen» er en av de mest kjente enkeltfigurene blant Østfolds helleristninger.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Oppdagelse

Gårdbrukeren på Begby i 1860-årene, Andreas Sørensen, skal ha funnet flere av helleristningene. Martin Arnesen registrerte deretter noen av ristningsfeltene på Begby, før Erling Johansen fant flere felt i 1940-årene.[1] Feltene er beskrevet og katalogisert av Johansen og Vogt.[2]

Beliggenhet

Helleristningsfeltet ligger langs riksvei 130, omtalt som «Oldtidsveien», i tidligere Borge kommune. Feltet ligger vest for, men ikke langt fra det mer omfattende området som utgjør Norges største konsentrasjon av helleristninger, nemlig Skjebergsletta i Skjeberg.[3] Som med bergkunstområdet for øvrig, ligger Begbyfeltene i en region hvor få spor etter boplasser har blitt funnet. Samtidig viser området tegn til å ha vært utnyttet til beite.[4] David Vogt setter dette i en mulig sammenheng med fremveksten av sentralisert høvdingmakt i Vest-Sverige. Dermed kan det søndre Østfold ha blitt innlemmet eller vært omstridt som et perifert produksjonslandskap for høvdingsetene i Sverige.[5] Havet stod i tillegg noe høyere i bronsealderen enn i dag, og antakelig ganske tett opp til helleristningsfeltene på Begby.[6] Områdene som Begbyfeltene er en del av, kan dermed ha hatt en større kobling til skipstrafikk eller kystkultur enn tidligere antatt.[7]

Motiver

Helleristningene på Begbyfeltene viser, slik som den omkringliggende bergkunsten for øvrig, en rekke identifiserbare motiver. Skip, eller båter, finnes det mange av. En rekke dyr, inkludert fugler, virker også å være avbildet. Skålgroper opptrer i stor stil. Menneskefigurer med våpen eller redskaper samt både firhjulede og tohjulede vogner er det også flere av.

Mange av ristningene forblir vanskelige å lese eller fortolke. Enkelte ristninger virker å fortelle en historie, og andre kan forstås å symbolisere viktige trekk i kulturen – en kultur som i stor grad er utilgjengelig for oss. Feltene på Begby viser tidvis tegn til å fortelle noe på bakgrunn av ristningenes antall og posisjon: enten av en flåte eller flokk dyr, eller av bevegelse, for eksempel av vogner mot skip. Ristningene forekommer ofte tett i tett og kan likevel ha blitt hogd ut i fjellet over tid, slik at det ikke alltid er mulig å skille enkeltristninger fra hverandre eller gruppere dem uten samtidig å lene seg på et muligens tilfeldig eller feilaktig utvalg.

Helleristningene kan videre forstås enten som uttrykk for typiske trekk ved den kulturen som skapte dem eller som uttrykk for avvik fra normalen eller som møter med teknologisk innovasjon i perioden.[8] Avstanden som oppstår mellom en slik form for ekspressiv kunst i det hele tatt og mangelen av kontekstuell kunnskap for å begripe den, har gjort at helleristningene i området, også på Begby, har blitt fortolket på mange ulike vis. Noen ganger har slike lesninger satt seg i navnene, slik som ved «Danseren». Til tross for navnet, har Danserens markerte legger også blitt forstått som leggskinner og dermed en del av en krigers utrustning. «Begbymannen» forstås gjerne som en kriger med sverd og ereksjon og dermed som et uttrykk for virilitet og makt, mens andre motiver har vært nærliggende å forstå eller forklare som uttrykk for religion, ritualer eller magi.[9]

Fjerning av rødmaling

I juni 2026 ble det rapportert at Gullskår-feltet på Begby skal være pilotprosjekt for å fjerne rødfargen fra helleristningene.[10] I 1944 beskrev Erling Johansen hvordan han hadde funnet rester av rødmaling ved to nærliggende felt i Skjeberg, og argumenterte for at malingen var påført i oldtiden.[11] Funn av hellemalerier på Tingvoll i Nordmøre viser at rødfarge inngikk i bergkunsten generelt, om enn ikke nødvendigvis i helleristningene. Tradisjonen med oppmerking av helleristninger med rødfarge er svært omstridt.

Galleri

  • Oversikt over en del av helleristningsfeltet.
    Foto: Chris Nyborg (2013)
  • Mann med – hva da, egentlig?
    Foto: Chris Nyborg (2013)
  • Skip og hestetrukne vogner.
    Foto: Chris Nyborg (2013)
  • Det såkalte «skolefeltet» nær Begby skole og på andre siden av hovedveien for resten av helleristningene på Begby, er et avgrenset område med et rikt utvalg av ulike ristninger.
    Foto: Henrik Olav Mathiesen (2026)
  • Danseren omgitt av ulike ristninger.
    Foto: Tonny Marius Vedam (2023)
  • Jettegryte.
    Foto: Henrik Olav Mathiesen (2026)

Referanser

  1. ↑ Fjeld, Klavestad og Åstrøm 2008, s. 24.
  2. ↑ Johansen 1944; Vogt 2012, s. 104–116.
  3. ↑ Vogt 2012, s. 34.
  4. ↑ Vogt 2012, s. 47–48.
  5. ↑ Vogt 2012, s. 69–70.
  6. ↑ Fjeld, Klavestad og Åstrøm 2008, s. 23.
  7. ↑ «Tre kamerater har knekt koden for helleristningene», Forskning.no. Sist lest 8. juli 2026.
  8. ↑ Vogt 2012, s. 90.
  9. ↑ Boyle og Pedersen 2008, s. 80–85.
  10. ↑ «Nå forsvinner rødfargen: – Det krever en opplysningskampanje», Nrk.no, 15. juni 2026.
  11. ↑ Vogt 2012, s. 36.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.222098° N 11.009554° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Begbyfeltene&oldid=2862731»