Begravelsesskjold
Begravelsesskjold eller lysskjold ble brukt ved begravelser på slutten av 1800-tallet. Skjoldene ble plassert ved den dødes kiste på hver side. Det ble båret 2 lysskjold sammen med tente lys foran eller på hver side av begravelsesfølget fra hjemstedet til kirken. Det var viktig at ingen lys sloknet under noen deler av seremonien. Skjoldene ble så hengt på veggen i sakristiet eller i koret. Lysene ble først slukket etter jordpåkastelsen og deretter plassert på alteret og tent de følgende søndager.
Liljebladet på skjoldet symboliserer livet. Ljåen og hodeskallen symboliserer døden. Seierskransen på hodeskallen symboliserer at døden er overvunnet og at livet fortsetter i en annen dimensjon etter døden, det evige liv.
Eksempler på skjold fra Kråkstad
Skjoldene på bildene nedenfor er muligens inspirert av adelens skjold. De kan være produsert lokalt, men slike skjold ble også masseprodusert på en fabrikk i Oslo. De kunne også bli gjenbrukt og malt om for senere begravelser.
Ett av bildene viser baksiden av skjoldet, der det var laget festeanordninger eller bærehåndtak.
Tyding og dokumentering av hvilken person og gård som lysskjoldene tilhørte er i hovedsak utført av Øystein Retvedt.
Skjoldet til Jacob Anton Grydeland (1823–1874)[1][2]
Skjoldene til Anton Johannesen (1826–1878)
To forskjellige skjold til samme begravelse. På det siste bildet ser vi baksiden av første skjold.
Kilder
- Reidun Hjemdal og Sokneprest Kurt Hjemdals kåseri: «Begravelsskikker». Holdt i Kråkstad kirke og Kråkstad prestegård 15. november 2006.
- Hjemdal, Reidun: Begravelsesskjold i Kråkstad kirke. I: Follominne. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Slektsveven. Medlemsblad for Ski slektshistorielag. Nr. 1, 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Slektsveven. Medlemsblad for Ski slektshistorielag. Nr. 2, 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lystad, Arne: Askim kirkemuseum. 2008. S. 8.