Bergshaugen (Snertingdal)
Bergshaugen er en tidligere husmannsplass under Berg (gnr. 123, nå gnr. 229, bnr. 1) i Snertingdal i Gjøvik kommune. Plassen har aldri blitt fradelt hovedbruket, og ligger i dag under gården Hauglis eiendom (229/14). Bergshaugen ligger på et høydedrag midt i Snertingdal og i tidligere tider før det grodde til kunne en se langt til alle kanter fra plassen.
Området rundt Bergshaugen kunne i sin tid blitt kirkested for Snertingdal. Et kart fra 1778 viser dette, og mer om dette finnes i en artikkel i Årbok for Gjøvik 2009.
Det er vanskelig å si når plassen ble bygd, men et kart fra 1827 har ikke med Bergshaugen, men andre husmannsplasser er nevnt. På et svært likt kart som er revidert i 1879, kommer mange husmannsplasser med i rødt, deriblant Bergshaugen og dette kan tyde på at plassen ble etablert mellom disse to årstallene.
I dag er våningshuset godt passet på med ny kledning og tak, plassen brukes som uteskole og er turmål for både for skole og barnehage. Det er bygd en gapahuk rett ved huset og en hinderløype i området.
Historie
Det er vanskelig å kartlegge husmenn og hvor de bodde. Helt fram til årene før 1900 ble husmannsplassene bare oppført med navnene -eie i kirkebøker. For Snertingdal sin del er det også til dels vanskelig å skille mellom folk fra Berg/Bergseie i Biri og i Snertingdal, da det sjelden oppgis i hvilke sogn de hører hjemme i. Bygdeboka er heller liten hjelp for husmannsfolk og i forordet nevnes: "Det er å beklage at det ikke har latt seg gjøre å få med husmannsætter i større utstrekning, når en vet at husmennene en tid utgjorde flertallet av bygdefolket og at deres etterkommere sitter som småbrukere rundt i disse bygder den dag i dag. ... Men en utredning om husmannsættene ville kreve mange år og likevel bli mangelfull fordi kildestoffet svikter. "
Bergseie er nevnt mange ganger i kirkebøkene, den tidligste er muligens i 1738 da Lars Torsen Bergseie ble født, foreldrene Tor og Ingeborg Bergseie. Tor Jonsen Bergseie dør på plassen i 1765, 62 år gammel. Dette er muligens den eldste husmannsfamilien under Berg, men hvilke husmannsplass de bodde på er vanskelig å vite.
Folketellingen i 1801 viser at det er fem familier som hører til Berg gård i Snertingdal, men det står ikke noe om hvor de hører til. Det er to familier på gården og tre husmannsfamilier. Det er først i 1865 at plassene nevnes med navn, og da er Bergshaugen omtalt som Hougen.
Bosatte på plassen - 1800-tallet
Ved folketellinga i 1865 bor det to familier på "Hougen" med ei ku og fire sauer: Husmann med jord Martin Hansen og kona Kari Monsdatter med datteren Marthe (3). Dagarbeider Jens Martinsen og kona Mathia Svensdatter med datteren Mathia (3). Dette er første gangen plassen er nevnt med navn annet en Bergseie, og de første familiene som sikkert kan sies å ha bodd her. Martin og Kari flyttet videre og 1867 bor de på Snartumseie og så Kirkerud og Bøli før de utvandrer til Amerika i 1870. Jens og Mathia bor ikke i Snertingdal i neste folketelling, enten flyttet de ut av bygda eller så utvandret de også. (Trolig utvandret Jens til Amerika, og Mathia er muligens den Anne Mathea som fikk en sønn, Lars med Peder Hansen på Skonnordseie i 1871.)
I 1875 har familien Peder Andreassen og kona Oline Olsdatter bosatt seg på Bergshaugen og bor nå med de tre barna Olaus (7), Agnethe (4) og Kristian som er nyfødt. Det bor også en ugift dame Johanne Nilsdatter med den nyfødte datteren Ellen. Johanne livnærer seg med strikking og spinning. Peder og Oline bodde tidligere på Tomtereie og Hovseie, men blir boende lenge på Bergshaugen. Ved folketellinga i 1891 bor Oline Olsdr. Bergseie her som enke, da mannen Peder (Pær) døde i oktober. Hun er oppført som "pladsbrugerske". Det kan ikka ha vært lett å miste mannen, som nok hadde vært syk en stund og dør som "fattiglem". Det står også etter forsørgende delvis (understreket): Fatigvæsenet. Hun bor med fem barn: Kristian Pedersen Bergseie f. 1875: Dagarbeider, vedkjøring (understreket), div hugging, træsking osv. Marthin f. 1882?, Olave f. 1884, Otto f. 1886 og Emma f. juni 1889. Denne familien flytter til Skonnordstuen/Skomakerstuen og bor der i 1892, og en ny familie flytter inn på Bergshaugen.
I mars 1892 blir nemlig Albert Antonsen født, og familien Anton Olsen (fra Land) og Johanne Nilsdatter (Kletteie) blir boende her noen år. De har tidligere bodd på Hoffseie, Kletteie og Ekerneie før de kommer hit. Albert har søsknene Julie, Olaf, Helene Mathea og Ida fra før, og i 1894 blir Signe Margrethe født. Ida dør 6 år gammel på Bergshaugen i juni 1896 av kolerine. I 1898 blir Anton Olsen selveier på Stenberg.
Bosatte på plassen - 1900-tallet
En ny familie flytter inn, og ved folketellinga i desember 1900 bor "Husmand jordbrugende tømmerhugger - dagarbeider" Marthinus Johansen Bergshaugen f. 1868 i dalen og kona Marie Hansdatter f. 1869 i Søndre Land her med barna Hanna (7), Hjalmar (5) og Hans (2). Senere blir sønnen Ludvig født, og de bor her også i 1905. Senere flytter de, og familien kaller seg for Seierstad.
I 1910 bor Peter Gudbrandsen og Bergitte Antonsdatter her med barna Hans på 2 år og Klara som er nyfødt. De har tidligere bodd på Vangen under Grøterud. De tar navnet Bergshaugen og blir boende her en del år.
Disse har senere bodd på Bergshaugen: Opplysninger nedskrevet av Odd Haugen, oversendt til O. W. av Odd Olaf Haugen. (oppbevart på Bergshaugen):
Petter Bergshaugen i 1926 ?
Anton Bergli m/kone
Petter og Bergethe
Martin Lybekk i 1933
Oskar Kletthagen i 1935
Normann Lund ?
Rolf Berntzen i 1946
Kilder og litteratur
- Folketelling 1801
- Folketelling 1865
- Folketelling 1875
- Folketelling 1891
- Folketelling 1900
- Folketelling 1910
- Folketelling 1920
- Uteskole i Snertingdal
- Årbok for Gjøvik årgang 25 s. 34. "Bergshaugen som det nye kirkested i 1778" av Frank Solbakken