Berthold Grünfeld
Berthold Grünfeld (født 22. januar 1932 i Bratislava i dagens Slovakia, død 20. august 2007 i Oslo) var lege, spesialist i psykiatri, og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Som rettspsykiater, sosialmedisiner og sexolog markerte han seg sterkt i samfunnsdebattanten.
Familie
Berthold Grünfeld var sønn av journalist Peter Grünfeld (død 1942) og hustru Friderika (1908–1942), og ble gift i 1962 med konsulent, cand.jur. Gunhild Solveig Skarpaas (f. 1939). Han var far til filmskaperen filmskaperen Nina Grünfeld (f. 1966), og svoger av sosialpsykolog og politiker Berit Ås (f. 1928).
Liv og virke
Foreldrene til Berthold Grünfeld ble ofre for jødeforfølgelsene, og ble drept i utryddelsesleirene i Polen i 1942. Han kom til Norge allerede i 1939 som flyktning gjennom Nansenhjelpen, hvor han vokste opp hos fosterforeldre og i barnehjem.
Grünfeld tok examen artium i Oslo i 1951. Han studerte først filologi i to år ved Universitetet i Oslo, før han gikk over til medisinstudiet i 1954, og ble cand.med. i 1960. I 1973 tok han den medisinske doktorgraden på avhandlingen Legal abort i Norge.
Grünfeld hadde turnustjeneste ved Rogaland sjukehus i Stavanger og Gloppen legedistrikt i Nordfjord, før han begynte han å videreutdanne seg i psykiatri. Han ble godkjent spesialist i psykiatri i 1968. I 1967 ble Grünfeld ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, som siden ble hans hovedarbeidsplass (med skiftende navn på instituttet). Han ble raskt amanuensis, og var førsteamanuensis 1973–1992. Fra 1993 var han professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Grünfeld var samtidig spesiallege i samlivsproblemer og sexologi ved Oslo helseråd 1975–1991.
Rettspsykiatri interesserte Grünfeld spesielt, og han var hyppig rettspsykiatrisk sakkyndig ved judisiell observasjon. Han hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av det regjeringsoppnevnte Mannsrolleutvalget 1986–1990, formann i Norsk forening for familieplanlegging 1975–1978 og formann i RFSU Norge 1973–1998. Han utgav en rekke vitenskapelige publikasjoner knyttet til sine interessefelt, og utga også flere populærvitenskapelige bøker.
Grünfeld var en aktiv deltaker i samfunnsdebatten, blant annet argumenterte han tidlig for selvbestemt abort. Han arbeidet også aktivt for seksuelle minoriteter. I 2005 laget hans datter, Nina Grünfeld, en dokumentarfilm om jakten på skjebnen til hans foreldre.
Grünfeld var kommandør av St. Olavs Orden. Han var i en årrekke bosatt i Theodor Løvstads vei 32 på Bygdøy i Oslo.
Ettermæle
I en nekrolog over Berthold Grünfeld i Aftenposten 30. august 2007, signert en rekke av hans kolleger ved Universitetet i Oslo, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Et særtrekk ved den sosialmedisinske virksomhet han utfoldet, var at hans innsikter var hentet både fra individbaserte kliniske erfaringer og fra mer sosialvitenskapelige kilder. Det gjaldt så vel hans forskning som hans mer utadvendte virksomhet. Dette dobbelte kunnskapsgrunnlaget gjorde ham til en sikker veileder både for individer og for de mange ulike instanser han etter hvert kom til å påvirke. Han hadde begge ben sikkert plantet i virkelighets verden, uten derved å tape sitt sosiale engasjement av syne. | ||
Berthold Grünfeld er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med en davidsstjerne og påskriften "Så kjær".
Kilder og referanser
- Aftenposten 30. august 2007: nekrolog over Berthold Grünfeld signert en rekke av hans kolleger ved Universitetet i Oslo (Dag Bruusgaard, Per Fugeli, Kjell Noreik, Grete Stang, Hans Jakob Stang, Per Sundby og Bente Wilmar).
- Om Berthold Grünfeld i Norsk biografisk leksikon (usignert)