Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Se også: Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie? og Hjelp:Sjekkliste for bibliotekhistorie.


Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk lokalhistorisk institutt og Norsk bibliotekforening (NBF). Utgangspunktet for prosjektet var at Norsk Bibliotekforening hadde behov for å sikre forsatt tilgang til innholdet i en annen wiki, Norsk bibliotekhistorie, da utviklinga av denne stoppet opp som resultat av blant annet manglende finansiering. Den bibliotekhistoriske wikien ble lansert i forbindelse med NBFs hundreårsjubileum i 2013.

Materiale fra NBFs wiki vil bli overført til og utviklet videre i Lokalhistoriewiki, og her vil også skrivedugnaden for bibliotekhistorie, som ble initiert av NBF, bli videreført. Som det står på hovedsiden for denne wikien: "Alle som vet noe om noe eller noen kan være med og lage norsk bibliotekhistorie."

Hvorfor bibliotekhistorie?

Folkebiblioteket er en institusjon og en tjeneste som i godt over hundre år har eksistert i en eller annen form i praktisk talt alle landets kommuner og i svært mange lokalsamfunn. Folkebiblioteket har vært lovpålagt for kommunene siden 1935, da landet fikk sin første biblioteklov. Men i dag er situasjonen for biblioteket motsigelsesfylt: På den ene siden er det den mest besøkte og brukte kulturinstitusjonen i landet, men på den andre siden viste Kulturutredningen 2014[1] at biblioteket er en klar budsjettaper i kommunene. I kampen for et best mulig biblioteknettverk og -tilbud i framtida er det viktig å kjenne til institusjonens store utbredelse og lange historie.

Artikler om norske bibliotek, med vekt på folkebibliotek, er spesielt viktig i mangel av en generell og oppdatert norsk bibliotekhistorie. Dette materialet vil være vesentlig når denne historia en gang skal skrives.

Hva kan jeg skrive om?

Folkebibliotekene har altså en selvskreven plass i Lokalhistoriewiki. Per i dag er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det etter kommunereformen i 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye sammenslåtte kommunene måtte utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.

Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller (i få tilfeller) "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. Bibliotekloven av 1971 etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt steds-/bygde-/bydelsnavn + "bibliotek". Når det gjelder skolebibliotek, bør formalisert samarbeid med slike nevnes i artiklene om folkebibliotek hvis det representerer noe mer enn enkel utveksling av lånere og enkeltbøker. Der det finnes historikk om skolebibliotek bør det være grunnlag for egne artikler.

Fylkesbibliotek er, som det framgår av typebetegnelsen, regionale institusjoner knytta til fylkesnivå. De bør få egne artikler. De ble lovpålagt i Bibliotekloven av 1971, men utgikk delvis fra sentralbibliotek som hadde blitt oppretta siden 1930-tallet, i de fleste, men ikke alle fylkene, og delvis fra statlige bibliotekinspektørstillinger. Inntil 1990-tallet var alle knytta til kommunale "primær-" eller vertsbibliotek, vanligvis folkebiblioteket i den største byen i fylket. Etter lovrevisjonen i 2013 er begrepet fylkesbibliotek tatt ut av lova og erstatta med krav til fylkeskommunene om "fylkeskommunale bibliotekoppgaver". Enkelte av disse tjenestene bærer ikke lenger navnet fylkesbibliotek.

Også artikler om fagbibliotek og nasjonale institusjoner og organisasjoner hører hjemme her. Selv om deres rolle ikke først og fremst er lokal, skaper de arbeidsplasser lokalt, de holder til i en bygning, det foregår arrangementer der osv. Også en helhetlig dekning av den nasjonale bibliotekutviklingen vil være relevant, fordi den påvirker lokalsamfunnene. Bibliotek, også fagbibliotek innenfor smale områder, inneholder dessuten kildemateriale som kan være relevant for lokalhistorikere.

Enkelte emner kan det være vanskelig å gjøre lokalt og historisk relevante. Da kan du skrive en kort artikkel på Lokalhistoriewiki og kopiere den til generelle nettleksika for videre utbrodering der.

Spesielt om overføring av innhold fra NBFs wiki Norsk bibliotekhistorie

  • For å finne fram til artikler av en viss lengde, er det lurt å starte med: Lange sider.
  • Sjekk om det finnes en artikkel om samme emne i Lokalhistoriewikien fra før. I så fall må artikkelen fra Norsk bibliotekhistorie flettes sammen med denne.
  • Artikler som er skrevet spesielt for Norsk bibliotekhistorie, kan kopieres til Lokalhistoriewiki (se Ål bibliotek som er kopiert til Ål bibliotek).
    • For å bevare opprinnelig versjon legger vi artikkelen inn slik den foreligger på Norsk bibliotekhistorie. Etter første gangs lagring, kan du begynne å redigere artikkelen.
    • Legg inn "Kopierer råtekst fra Bibliotekhistorie.no" e.l. i redigeringskommentaren.
    • Legg inn malen {{Norsk bibliotekhistorie}} nederst i artikkelen.
  • Artikler som er satt sammen av sitater fra ulike kilder bør brukes nettopp som kilder til en ny artikkel på LW.
  • Artikler som i sin helhet er en kilde som ikke har vært publisert tidligere, kan legges inn i LWs kjeldearkiv.
  • Artikler som i sin helhet er publisert på nett eller i trykt form tidligere, skal ha egne maler. Ta i så fall kontakt med en av administratorene på LW.
  • For artikler som i hovedsak består av bibliografisk informasjon: Ta kontakt med Siri Iversen, som har ansvaret for bibliografiene på Lokalhistoriewiki.
  • Er du i tvil om hvordan du vil gripe an en artikkel: Ta kontakt med administratorene på LW.

Fotnoter

  1. Kulturutredningen 2014

Se også