Bjørnen i Endestadnipa

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bjørnen i Endestadnipa, Kinn kommune

Bjønnaskora i Endestadnipa

Denne regnfulle og tåkete sommaren 1892 har vi i Eikefjordsdalen hatt besøk av skogens konge og dronning, samt to ungbjørnar; det er vanskeleg å skilje dei på avstand. Familien har truleg teke opphald under ein stor stein ved Endestadnova-fjellet, der dei har nytta utsikta og tatt middagslur, før dei om natta har jakta på sauene. Kor lenge dei har vore der, er uklårt.


Torsdag 8. september vart familien forstyrra under si middagskvil av Absalon Ramsdal, sonen Mads og Ole Svarthumle, som kravde erstatning for sauene dei meinte bjørna hadde drepe. Då bjørnemora merka dei, kravla ho ut og viste at ho ikkje ville ha besøk. Ole og Absalon vart overraska over å møte den rasande bjørnemora. Rifla til Absalon klikka, og Ole sitt skot hadde ikkje effekt. Den såra bjørnen reiste seg og beit Absalon i armen. Ole slo til bjørnen med rifla, og ho kasta seg ned fjellet, og dei tre andre flukta.


Mads, som låg i skytestilling lenger oppe, høyrde farens skrik og bjørnen som for rullande ned fjellsida. Han visste han måtte hjelpe. I frykt for jaktkameratane merka han knapt dei to ungbjørnane som sprang forbi han. Då han kom ned, hadde dei andre allereie kjempa mot mora.

Den vaksne hannbjørnen tok ein annan veg, men snudde då han såg at det var vanskeleg å komme unna. Han prøvde igjen og greidde å rømme, då jegerane ikkje kunne forfølgje han.


Dei tre jegerane prøvde å finne bjørnemora, men fann ingen. Dei innsåg at det var farleg å leite etter ein såra bjørn med berre eitt skot igjen, og drog heim, viss på at ho ikkje overlevde.

Neste dag drog Ole, Mads, Anders og Johan tilbake for å ta bjørnen. Då dei møtte han, kom han rett mot dei, og med eit skot frå Mads var han død. Bjørnen, som veide 160 kg, rulla ned i ei skor, der dei kunne hente han.


Eg håper desse jegerane vil ha lykke til i framtida, då det er fleire slike udyr, og at dei har lært mykje som bjørnejegerar.


Historia er underteikna F.

Kjelder