Blikkenslager
Blikkenslager eller blikkslager er navnet på en utøver av blikkenslagerhåndverket. Blikk er tynne plater av metall - ofte av jern med et overtrekk av tinn - som formes ved hamring og valsing. Blikkenslagerens produkter strekker seg fra små husholdningsgjenstander til bygningsdeler. I Norge har håndverket tradisjon tilbake til 1600-tallet[1]. I begynnelsen var de fleste utøverne utenlandsfødte håndverkere som holdt til i byene. Å forme blikk var lenge forholdsvis tidkrevende og kostbart, men håndverket fikk sterk vekst etter at dampkraft og mekanisering gjorde råvarene billigere.
Da 1842s Lov om Handelen kom, ble det lettere å leve av blikkenslageryrket og få avsetning for produktene. Håndverksbygder særlig på vestsida av Mjøsa ble da snart kjerneområder for blikktøyproduksjon[2]. Det utvikla seg forlagsarbeidsordninger der noen drev verkstedsproduksjon, andre leverte råvarer til de som drev i mindre omfang hjemme og fikk ferdige produkter tilbake, og atter andre først og fremst var handelsmenn som kjøpte inn varene og tok dem med seg ut på salgsreiser[3].
Mens noen blikkenslagere utførte håndverket hjemme og eventuelt dro på omførselshandel eller sesongmessige markedsreiser, var andre blikkenslagere nærmest omstreifere med blikkenslageri som spesialitet[4].
Utover 1800-tallet gikk så blikkenslageri fra å være et sidehåndverk for bønder og verkstedsarbeid til å bli mer spesialisert bygningsarbeid.
Referanser
Litteratur
- Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug gjennem femti år : en fremstilling av laugets arbeide 1884-1934. Merkur Boktrykkeri.
- Rogan, Bjarne 1983. Reisepass som kilde til kunnskap om håndverk og omsetningsformer. Dugnad 1/83, volum 9.
- Svendsen, Anne-Lise 1983. Omsetning av blikktøy ca. 1850 til ca. 1950. Dugnad 1/83, volum 9.
- Swensen, Grete 1983. Industrialisering og håndverksomforming. Dugnad 2/3 Vol 9.