Blikkenslager
Blikkenslager eller blikkslager er navnet på en utøver av blikkenslagerhåndverket. Blikk er tynne plater av metall - ofte av jern med et overtrekk av tinn - som formes ved hamring og valsing. Blikkenslagerens produkter strekker seg fra små husholdningsgjenstander til bygningsdeler. I Norge har håndverket tradisjon tilbake til 1600-tallet[1]. I begynnelsen var de fleste utøverne utenlandsfødte håndverkere som holdt til i byene. Å forme blikk var lenge forholdsvis tidkrevende og kostbart, men håndverket fikk sterk vekst etter at dampkraft og mekanisering gjorde råvarene billigere.
Da 1842s Lov om Handelen kom, ble det lettere å leve av blikkenslageryrket og få avsetning for produktene. Håndverksbygder særlig på vestsida av Mjøsa ble da snart kjerneområder for blikktøyproduksjon[2]. Det utvikla seg forlagsarbeidsordninger der noen drev verkstedsproduksjon, andre leverte råvarer til de som drev i mindre omfang hjemme og fikk ferdige produkter tilbake, og atter andre først og fremst var handelsmenn som kjøpte inn varene og tok dem med seg ut på salgsreiser.
Mens noen blikkenslagere utførte håndverket hjemme og eventuelt dro på omførselshandel eller sesongmessige markedsreiser, var andre blikkenslagere nærmest omstreifere med blikkenslageri som spesialitet[3].
Utover 1800-tallet gikk så blikkenslageri fra å være et sidehåndverk for bønder og verkstedsarbeid til å bli mer spesialisert bygningsarbeid.
Referanser
Litteratur
- Oslo Kobber- og Blikkenslagerlaug gjennem femti år : en fremstilling av laugets arbeide 1884-1934. Merkur Boktrykkeri.
- Rogan, Bjarne 1983. Reisepass som kilde til kunnskap om håndverk og omsetningsformer. Dugnad 1/83, volum 9.
- Svendsen, Anne-Lise 1983. Omsetning av blikktøy ca. 1850 til ca. 1950. Dugnad 1/83, volum 9.