Bobsleighbane OL 1952

Oslo arrangerte Olympiske vinterleker i 1952. Arrangørene måtte også lage en bobsleighbane. Traseen ble sprengt ut i 1949 og 1950. Løypeleggerne fikk sine navn knyttet til to av kurvene, Sigurd Lunds kurve og Vendelboe-kurven. Starten var ved Sporten på Frognerseteren. Den første kurven het Ole Lukkøye-kurven, fordi trenerne hadde lukket øynene da de så de nye bobrekruttene. Banen ble lagt i is. Vannet kom i slanger fra Øvresetertjern og ble frosset til en bane med tre-fire meter høye vegger, og publikum kunne gå på toppen av veggene.

Gjennomsnittsfarten var 75 kilometer i timen, toppfarten 122 km i timen. Det tyske toppspannet var beryktet, førstemann styrte mens andremann var en tung vertshusholder. De veide 236,6 kilo til sammen og vant tomannsbob. Etter OL i Oslo ble det satt en vektgrense for bobkjørerne. Den siste delen av løypa gikk i Heftyebakken, svingene her het Snipp – Snapp – Snute. 1500 meter etter start gikk banen oppover i skogen til mål og – Ute.

Kilde

• Holden, Finn: Vestre Aker-En bygd blir by, Oslo 2018, ISBN 978-82-826-5452-4