Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er et kvinnefengsel på Bredtvet i Oslo. Det kalles ofte Bredveit kvinnefengsel eller Bredtveit fengsel, og man ser også ofte den eldre navneformen Bredtvet fengsel. Det har en regulær kapasitet på 54 plasser. De innsatte er forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede kvinner fra hele landet.
I tillegg til hovedfengselet omfatter institusjonen også bygningen i Bredtveitveien 2b, oppført for Sebbelows Stiftelse som flyttet derfra i 2006, og er idag en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, og den åpne avdelingen Bredtveit fengsel avdeling Østensjø.
Bygningen ble opprinnelig oppført for Det norske lærehjem- og verneforund, som lærehjem for unge gutter, som var i drift her 1919-23. Arkitekter var Christian Morgenstierne og Arne Eide. Etter nedleggelsen ble eiendommen overtatt av staten. I 1929 ble det besluttet å opprette arbeidsskole for unge lovovertredere på Bredtveit, men bevilgning ble ikke gitt før i 1939.
Andre verdenskrig og rettsoppgjøret
Bredtvet var ved krigsutbruddet i 1940 under ombygging. Høsten 1941 tok NS-myndighetene over, og Bredtvet ble brukt som fengsel. Blant de som satt arrestert på Bredtvet (80 dager i 1941 for å ha omtalt okkupasjonsmakten i negative vendinger som jus-foreleser), var den senere Milorg-leder og forsvarsminister Jens Christian Hauge. Fangeprotokollen fra september 1941 til april 1944 er gjort tilgjengelig på Digitalarkivet.
Etter krigens slutt ble det brukt som kvinnefengsel i forbindelse med rettsoppgjøret.
Fra 1946 til 1949 var Margrethe Parm direktør for fengselet.
Galleri
Fengselet sett fra Mellomgården borettslag.Foto: Ida Tolgensbakk (2009).
Lavsikkerhetsavdelingen i Bredtvetveien 2b.Foto: Sebbelows Stiftelse
