Brevig Arbeiderforening
Brevig Arbeiderforening var Breviks første arbeiderforening. Foreningen ble stiftet 24. august 1849.
Historikk
I 1849, snaue to måneder etter starten kunne Adresse-Tidende informere sine lesere om at det var stiftet en arbeiderforening i byen den 24. august. Det var selveste Marcus Thrane som var på agitasjonsreise langs kysten fra Kristiania til Kristiansand, som stiftet denne Breviks første arbeiderforening. Breviks nyinnflyttede avisutgiver og redaktør var onkel til Marcus Thrane, men bare ti år eldre enn sin nevø.
Om Marcus Thrane hadde kontakt med sin onkel under besøket i Brevik kjenner en ikke til, men onkelens eneste boktrykkersvenn, Olaus Andersen, ble i hvert fall medlem av foreningen og senere leder av den. Ellers er det kanskje litt påfallende at avisa ikke nevner Marcus Thrane ved navn en eneste gang, men bare benevner ham som "Udgiveren av Arbeiderforeningens Blad og Stifteren.
På Brevig Arbeiderforenings stiftelsesmøte tegnet det seg 27 medlemmer, og skomakermester J. Jensen ble valgt til overformann. Utover høsten kom det til flere og flere medlemmer. I begynnelsen av oktober meldte Arbeiderforeningens Blad om 41 medlemmer, og ved årsskiftet hadde foreningen 71 medlemmer. I midten av mars 1850 kunne Arbeiderforeningens Blad melde at Brevig Arbeiderforening hadde 106 medlemmer. Da myndighetene foretok opptegnelse 15. august 1851 hadde foreningen 105 medlemmer.
På vårparten 1850 kom foreningen med et initiativ overfor Kongen, kunne "Adresse-Tidende" fortelle:
| Arbeiderforeningen hersted skal have indgivet til Hs Maj. Kongen en Ansøgning om Indskrænkning av Vadfiskeriet, der her i Egnen drives paa Rov og til stor Skade for den almindelige Mand, som ved Krogfisket søger sit daglige Ophold. Erkjendende det Riktige i dette Skridt af Arbeiderforeningen have vi nedenfor erklæret os om denne Gjenstad, for endmere at hendlede Opmærksomheden paa denne saa høist vigtige Sag. Det er formuende Bønder heromkring, som uden alt Hensyn drive Vadfiskerie, og da denne for dem selv og Andre, og desuden for selve Fiskeyngelen fordærvelige Bedrift tiltager, er det vistnok paa høi tid, at vi ligesaavel faae en Lov om Fiskeri, som vi have en om Jagten.[1] | ||
En annen sak som arbeiderforeningen var opptatt av i 1850 var stortingsvalget. Søndag 15. september avholdt arbeiderforeningen prøvevalg blant sine stemmeberettigede medlemmer. Til stortingsrepresentant forslo medlemmene av arbeiderforeningen megler Jacob C. C. Parnemann og som de tre valgmennene kjøpmann R. Jørgensen, tollkasserer Basberg og skomakermester J. Jensen. Ved det offisielle valget i byens rådhus 11 dager senere ble resultatet det samme som ved arbeiderforeningens prøvevalg. De offisielle valgmenn fulgte også arbeiderforeningens forslag på stortingsrepresentant.
Fra valget ser vi at så mange som en fjerdedel av byens stemmeberettigede var med i arbeiderforeningen, og en må absolutt kunne si at det synes som foreningen har hatt innflytelse ved stortingsvalget. Samtidig gir ikke valgene inntrykk av at arbeiderforeningen var i noen form for opposisjon til byens sosiale elite.
Flere av arbeiderforeningens medlemmer satt også i bystyret på den tid foreningen var i virksomhet. 3. januar 1851 var det valg på seks medlemmer av byens representantskap. Byens valgte ledelse besto den gang av et formannskap på fire, inkludert ordfører og varaordfører, og i tillegg et representantskap på tolv medlemmer. Av de seks som ble valgt den 3. januar var tre medlemmer av arbeiderforeningen: skipper Gui, malermester T. Halvorsen og tømmermann L. A. Bleg. Men ikke nok med det, av de seks representantene som ikke var på valg, var det også to som var medlemmer av arbeiderforeningen. Det var foreningens første overformann, skomakermester J. Jensen og tømmermann H. Mikkelsen. Med andre ord var hele fem av tolv representantskapsmedlemmer medlemmer av arbeiderforingen i 1851!
En tredje sak arbeiderforeningen var opptatt av i 1850 var opprettelsen av en understøttelseskasse. Den ble opprettet å et møte i april. 20 medlemmer tegnet seg på møtet og forpliktet seg til å skyte inn 60 skilling hver i løpet av tre måneder.
Snekker T. Isaksen ble valgt til kasserer. Han var også foreningens representant på arbeiderforeningens første landsmøte i Kristiania seinsommeren 1850. Trolig utgjorde han også ledelsen i arbeiderforeningen sammen med skomakermester J. Jensem, boktrykkersvenn O. Andersen, malermester T. Halvorsen, tømmermann H. Mikkelsen og tømmermann L. H. Bleg.
Treårsdagen for stiftelsen av den første arbeiderforening i Brevik ble markert med ball og fanetog med musikkorps helt fra Larvik:
| K. 3 om Eftermiddagen satte Toget sig med Laurvigsmusikken i Spidsen i Bevægelsse fra G. Jensens nylig opbyggede Huus paa Torvet, hvor hen det ogsaa dro tilbage, efterat have passeret Hovedgaderne. Paa den nye Sal hos G. Jensen afholdtes Ballet. Som toget foregik med al sømmelig Orden, have vi heller ikke hørt Andet end at Ballet ogsaa gik ligesaa peent af. At man har tænkt paa Oprettelsen av den Sparekasse, for hvis Skyld vi ogsaa i vort Blad indtoge Lovene for Laurvigs nylig oprettede Sparekasse for Arbeiderne, have vi endnu ikke hørt Noget til. Saadant maatte dog være det Allervigtigste.[2] | ||
Siste livstegn fra Brevig Arbeiderforening er en innkallelse til møte i arbeiderforeningen: "[...]førstkommende Søndag kl. 4 Eftermiddag paa sedvanligt Sted [...]. Talrigt Møde ønskes, da Forslaget om en Sparekasses Oprettelse vil blive taget under fornyet Behandlig. Brevik den 21de Januar 1852."[3]
Omkring 1850 var det ikke noe industrivirksomhet å snakke om i Brevik. I følge amtmannens rapport for årene 1846-1850 var det ved utgangen av 1850 kun et kalkbrenneri med åtte ansatte, som var i drift halve året, to garverier med fire ansatte og et tobakkspinneri med fire ansatte.
Videre lesning
- Lunde, Ove, "Brevig Arbeiderforening: Medlemstall og foreningsvirksomhet", i Telemark Historie, De første arbeiderforeninger i Telemark: Thranittbevegelsen i Bratsberg Amt, Bø 1996. Lenke til digital utgåve på bokhylla.