Bruer i Lindesnes
Som i andre dalfører deler elva dalen i to, og i Lindesnes er det Audna som deler Audnedalen. Elva gir muligheter, men den skaper også hinder for kommunikasjonen mellom innbyggerne. Vannkraften elva gir skapte livsviktige muligheter for å drive kverner, møller og sagbruk og f.eks rundt Melhusfossen var det i flere hundre år sagbruk, og tettstedet Buhølen vokste fram knyttet til dette. Andre steder som var knyttet nært til vannkraften er Tryland, Spilling, Hoksåna, Sjølingstad og Lonebekken. Ferger og prammer har gjennom tidene bundet sammen bygdene, og på noen slike steder vokste der fram sentra, f.eks Vigeland med kirken ble et slikt sted.
Navnet Audna er tolket å komme av ord som betyr ødeleggelse, og henspiller på større flommer gjennom historien.
Ellers i bygda er det nok av mindre elver og bekker, og det var kanskje nok med ei steinhelle for å lage bru, andre steder måtte det bygges en steinkvelvingbro, og atter andre steder måtte det bygges trebruer.
Den eldste henvisning til noen bro i Lindesnes er en ulykke ved Hage bru i 1556. Man vet dessverre ikke hvor denne brua stod, men det kan ha vært over Grislebekken eller Audna, kanskje ved Hagefossen. [1]
Bruer langs hovedveien gjennom bygda (Sørlandske hovedvei, senere E-39)
Langs gamle postveien fra Mandal som ble nedlagt 1866, var opprinnelig den gamle Hegrestadbrua og Hegrestadbekken grense mellom Sør-Audnedal og Mandal (Halse). Hegrestadbrua ble gjenoppbygd 1997 da hele postveien ble rustet opp, og det ble satt opp skilting av kulturminner langs veien. Dette arbeidet ble gjort i forbindelse med kulturminneåret 1997.
Tredal bru langs dagens E-39 ble bygd i 1957 [2]
Ved kraftverket på Tredal står det også ei bru der den nyeste ble bygd i 1933, i følge et årstall under selve brua.
Vigelandsbruene
Over Audna ved Vigeland står det i dag tre bruer, og den nordre brua er den tredje brua på dette stedet.
E-39 brua ble åpnet for trafikk 16. desember 1977, mens gangbrua over Audna ble bygget 1996.
Gamlebrua ble påbegynt 1836 og stod ferdig 1842. Omfattende reparasjoner 1880-1881. For å beskytte brokarene ble det bygd isbrekkere, og disse ble stående nesten fram til krigen da den nye brua også hadde brukarene på samme sted.
Denne brua ble revet og erstattet av en ny som ble bygget 1926-28.
Byggearbeidene startet august 1925, på det meste var det 40 mann og 8 hester i arbeid. Holmenferja ble satt inn på det gamle fergestedet, og fraktet biler og folk over. Brua stod ferdig juli 1927. Denne gamle brua hadde et flott betongrekkverk, men dette ble fjernet ved ombyggingen i 1966.
29. november 2011 åpnet den tredje Vigelandsbrua, med to kjørefelt.
Hovedveien vest for Vigeland
Ukjente: Osestad bru I og II og Tveiten bru. [3]
Osestadbakken bru langs sørlandske hovedvei ble bygd 1843, utvidet 1924. [4]
Audna nordover
Hengebrua Buhølen: I 1933 stod Bustad skole ferdig, og da ble de gamle skolekretsene Melhus, Foss og Skofteland slått sammen. Da ble denne hengebrua bygd, slik at elevene på Foss skulle ha kortere skolevei.
Den gamle hengebrua lå i Buhølen, men den ble ødelagt i en flom.
Den gamle hengebrua i Buhølen. Foto: Lindesnes bygdemuseum
Den gamle hengebrua i Buhølen. Foto: Lindesnes bygdemuseum
Melhusfoss-brua ble bygd privat rundt 1900, men ble senere overtatt av kommunen.
Lølandsbrua
Vigmostad bru fra før 1852.
Den gamle bru over Undalselven i herredsvegen fra hovedvegen i Undalen ved Vigmostad kirke til Leland, var før 1915 en utkraget lafteverksbru med to løp, det vestre 15,5 m og det østre ca. 14 m, med kjørebredde 2,2 m og et lafteverks kar i midten. Treoverbygningen var av eik og etter oppgivende 40 år gammel i 1915, men da var den også falleferdig.[5]
Tryland bru er den nordligste brua over Audna i Lindesnes kommune. Den gamle sprengverks bru var i 1915 så medtatt, at den måtte ombygges. Brua ble bygget som en dobbel sprengverks bru av eik, men allerede i 1920 var denne brua for dårlig, da den skulle benyttes for transport til utbygging av Trylandsvassdraget. [6]
Andre i Vigmostad
Bergstølbrua
Steinbru på Floge-Seland i Vigmostad.
Andre i Sør-Audnedal
Kilsbekken - mange bruer over den. Vallenes, To i Hestehaven, Torland, Trædal osv.
"Gold gate bridge" over Kilsbekken i Ytre Valle var ei annen bru, bygd av Åge Larsen og muligens var far hans også med å bygde den – Ludvig Larsen.
Snigs bro. Denne var en smal bru med spisse stabbesteiner på siden til rundt 1930, så ble den nye bredere brua bygd.
På vestheia, omtrent på den gamle grensen mellom Lyngdal og Sør-Audnedal finnes Brusundet, som forbinder Storevann og Røllevann. Denne ble brukt av Homelandsfolk helt til kjøreveien til Opsal ble ferdigstilt i begynnelsen av 1950-årene. Inntil da var det vanlig å handle i Buhølen, ved å gå via Brusundet til Gåseland. Sundet er omkring ti meter bredt, og åpningen i brua omkring en og en halv meter. Kilde: Roar Samuelsen
Bru til Underøy 80-tallet.
Bruer i Spangereid
Jåsund bru
Kilder
- ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/f011b61c4de5377e2968019115504c79?index=5#209 Sør-Audnedal bygdebok
- ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/cef04fb9224ebaa9c670435c28754ebf?index=5#335 Vest-Agder veghistorie 1940-64
- ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/cef04fb9224ebaa9c670435c28754ebf?index=5#337 Vest-Agder veghistorie 1940-64
- ↑ http://www.nb.no/nbsok/nb/ecaa003bdaa6a4b029b4ef454dddd7e3?index=4#137 Gamle veger i Vest-Agder
- ↑ [1] Vest-Agder fylkes vegvesens historie : tidsrommet 1/7 1914 til 30/6 1940
- ↑ [2] Vest-Agder fylkes vegvesens historie : tidsrommet 1/7 1914 til 30/6 1940