Brukersamtale:Nils Sundstu/Kladdeside

Posthistorie i Skedsmo.=

Historien om post og postbæring i Skedsmo går tilbake til 1600 - tallet

Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge i 17. januar 1647. Som følge av opprettelse av fast postforbindelse mellom København og Christiania, ble det etablert postruter landeveien bl.a. fra Christiania til Trondheim. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettpinneprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byer. På gamle kart er oldtidsveien over Romerike betegnet som ”postvei”.

For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.

Den første postbonde vi hører om i Skedsmo er Poffvel Kius. Han fikk bevilgning i 1662 etter at postbonde Peder Stensøen i Akers herred hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til Moe i Sørum. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I 1701 omtales både Slogum og Løchen som postgårder og i 1717 er Lahaug med bruker Børger Lahaug nevnte som postgård. Nordvollen var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til Kragerud.Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.I postfortegnelsen av 1848 er navnet Skedsmo postdåpneri under Christiania postkontor.

Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille skysshester m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen". Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle postvogner ble etter hvert laget.

Da jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble etablert i 1854, ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.

Skedsmo poståpneri ble lagt til Leirsund gård 1. april 1869. I 1881 ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til 1905 da poståpneriet ble flyttet til Leirsund stasjon. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to landpostbudruter, nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I 1902 ble navnet endret til Leirsund poståpneri. I 1908 ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra 1968 til nedleggelsen 30. juni 1997.

Historien om Strømmen postkontor starter i Rælingen. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor åpneriet i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon. Stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i 1907 på strekningen Strømmen - Lahaug. Med de tidligere nevnte landpostbudruter fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere. I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i 1921 og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til 1950.I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i 1948 var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.

Lille - Strøm poståpneri ble opprettet i 1870 med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrømsiden av Nitelva. I 1881 er nevnet skrevet Lillestrøm. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til Foseidgården i Storgaten 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Lillestrøm postkontor har hatt en omfalkkende tilvæelse. I 1927 flyttet kontoret til Post- og telegrafbygningen i Stortaten 7, i 30 - årene holdt det til i gamle Kirkegaten skole, i 1944 i Lillestrøm bilcentral, Nittedalsgt. 4, i 1951 var det tilbake i Kirkegaten skole, Kirkegaten 4.I 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgaten. 1998 ble kontoret oppgradert til postsenter. I dag (2010)er Lillestrøm postsenteret lokalisert i A. Thidemansgate.

Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli 1949 med lokale i Skedsmo meieri. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert på Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

Kilde: Skedsmo bygdens historie - Halvor Haavelmo

      Postmuseet/Poststedsdatabasen