Christine Andersen-Ranberg

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Christine Nilsen Feen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Christine, 12 år i 1897.
Foto: Ukjent/kilde
Christine, 21 år i 1906.
Foto: Ukjent/kilde
Forlovelsesbildet av Ole og Christine i 1902
Foto: Ukjent/kilde
Ole og Christine giftet seg i Sandefjord i 1906.
Foto: Ukjent

Hilda Christine Andersen-Ranberg, født Nilsen Feen, ble født i Stokke den 22.8.1885, og døde i Sandefjord i 1962. Christine, som hun selv skrev navnet sitt, var en staselig dame med honningfarvet, flott hår, satt opp med gylne hårnåler. Hun var alltid nydelig kledd. Christine hadde en klukkende latter og lo mye og ofte.

Christine elsket å være på sjøen og å fiske. Da hun skulle besøke sin bror, Johannes, som hadde emigrert til Lopra på Suderøy på Færøyene, reiste hun alene med båten fra Oslo til Torshavn. Med samme skip reiste også en ungkar fra Sandefjord, kaptein og hvalfangstbestyrer Ole Andersen, født 11.4.1874. Han ble kalt for Ole "armer og bein" Andersen, fordi han hadde så lange, tynne bein. Ole ble advart av sine venner på forhånd: "Nå kommer du til å gå i garnet, for nå kommer en av Feensjentene." De var nemlig berømte for sin skjønnhet. Og Ole gikk i garnet. De ble forlovet om bord og giftet seg da de kom hjem til Norge.

Ole Andersen drev blant annet på hvalfangst i Angola og på Færøyene, der han i to år var fangstbestyrer på en hvalfangststasjon på Lopra på Suderøy.

Christine gikk på Rosenvilde husmorskole like før hun giftet seg. Den skulle være den beste i Norge. Elevene skulle ikke gjøre noe. De skulle bare se på hvordan ting ble gjort.

Syv barn

Christine og datteren Lillemor i Sandefjord i 1915.
Foto: Ukjent
Ole og Christine i 1915
Foto: Ukjent (kilde).
Ole og Christine i 1920.
Foto: Ukjent/kilde

Paret bygde seg hus i Hystadveien i Sandefjord. Huset kalte de for Ranberg. De tok så navnet Andersen-Ranberg som etternavn. Christine og Ole fikk syv barn sammen; to piker og fem gutter. Barna deres het Rudolf, Ina, Alf, Finn og Christine, kalt Lillemor. Så ble Ole 1 født (døde 1 måned gammel) og så Ole 2, kalt Lillefar. Barna til Christine kalte henne for “Mor Stine”. Ole døde av kreft i sitt hjem i Sandefjord i 1921, og Christine ble enke, bare 38 år gammel.

Sønnene fulgte i farens fotspor og hadde alle yrker innen hvalfangsten. Når sønnene til Christine kom hjem fra hvalfangst, var det fest! Da serverte Christine kokt torsk og rødvin, og Rudolf spilte piano.

Datteren Lillemor ble sykepleier, og datteren Ina var den første kvinnen i Norge som tok skredderbrev.

Christine Andersen-Ranberg døde i Sandefjord i 1962.

Kilder