Christopher Bjørnssøn Darre
Christopher Bjørnssøn Darre (født 1567 i Oslo, død 5. oktober 1642 i Trondheim) var handelsmann, rådmann og borgermester i Trondheim. Han var gift med Sophia Mentzdatter von Ravensburg, og de hadde ni barn.
Christopher kom som ung til Trondheim og drev handelsvirksomhet. Gjennom sitt giftermål sikret han seg en trygg og solid plass og posisjon i byens liv sosialt og økonomisk. De økonomiske forholdene tok seg sterkt opp i Trondheim på begynnelsen av 1600-tallet. Christopher fikk borgerbrev og betydelige interesser i nordlandshandelen og i handelen med utlandet. Han ble i 1610 rådmann, og 15 august 1625 ble han borgermester i Trondheim. Han satt i byrådet og han var overformynder. Han var rådmann helt til sin død. Han var en formuende mann da han gikk bort. Som en kuriosiet kan nevnes at det var rådmannen og borgermesteren som hadde privilegiet med å holde vinkjellere og skjenking i byen. Inntektene fra dette skulle gå til byens beste.
Karriere
Bjørnssøn ble første gang nevnt i sakefallet for Inderøy i 1592. Da hadde han stukket en mann i armen med kniv og var da borger i Trondheim. I 1604 hadde han skrevet av Hans Pedersens lagbok og, i skriftet sier han at han gjorde dette i Tronheim. Avskriften fikk lagmann Peder Alfsen av ham i 1637. Trolig var Christopher rådmann eller byskriver siden han hadde tilgang til gamle skrifter. Første gang han nevnes i kildene som rådmann, var 14. mai 1610. Senere nevnes han som rådmann flere ganger i lensregnskapet 5. august 1612, og da han var med å bevitne Trondheim deltagelse i svenskefeiden i 1613. Han nevnes også i lensregnskapet som rådmann i 1615/1616. Den 5. mai 1622 hadde han anket en sak inn for herredagen. Dette gjald en lagmannsdom hvor han var blitt dømt til å bøte 100 dl til hospitalet. Grunnen til det var at Christopher hadde nektet å beselge en dom han ikke kjente noe til og som han ikke hadde vært med på å beslutte. Han ble av herredagen frikjent for dommen, men saken fikk et etterspill. Christopher Bjørnssøn var i 1622 visst bort fra sitt rådmannsete så lenge han var under tiltale, dette var i henhold til forordningen av 1619. Når han ble frikjent hadde lensherren igjen satt ham i rådet, men rådet nektet å ta inn Christopher som rådmann igjen og lensherren stevnet dermed hele rådet inn for lagmannen. Utfallet av dette ble en rettssak den 7. april 1624 hvor resultatet ble at han igjen ble tatt inn i byrådet.
Bjørnssøn nevnes som borgermester den 20 november 1625 da han og to rådmenn og 3 borgere laget en fortegnelse og en takst på begravelser og stolsteder i Domkirken. Han nevnes også som borgemester den 25. april 1626 og han sto oppført foran den andre borgermesteren (lensregnskapet 31.2). Han var første borgermester i 1626. Han ble deretter rådmann ved fastelaven i 1627. Han nevnes i kildene som rådmann den 14. mars 1629 da han var med på etterse kirkevergene i DK regnskap. Han nevnes som borgermester igjen den den 19. oktober 1632 da han var med å etterså overformynder og kirkeverge Oluff Skrivers regnskap for 1629-32. Han sto først av de to borgermestrene, altså var han også borgermester i 1631.[1]
Referanser
Kilde
- Grønn, Steinar: Karoline og Karl Ludvig Grønn, forfedre og etterkommere, 1981, s. 74.