De førti riddere
De førti riddere, eller bare Førti riddere var en minnedag 9. mars til minne om 40 romerske soldater som døde som martyrer i Armenia tidlig på 300-tallet. I dag er det en katolsk kirkehøytid som feires dagen etter, 10. mars, og kalles Førti martyrer av Sebasteia (d. 320).
Festen for de førti martyrene feires fortsatt den 9. mars i den østlige kirken, men den ble flyttet til 10. mars i vest etter at pave Innocent X (1644-55) flyttet den for å gi plass til festen for den hellige Fransiska av Roma. Festen ble strøket i den romerske generalkalenderen i 1969 og henvist til lokale og spesielle kalendere. I den armenske kirken minnes martyrene den 17. mars.
På primstaven
Dagen kan være avmerket på nordiske primstaver, og da som en halvsol. Det var vanlig over hele landet å si at som været var på Førti riddere, skulle det bli i 40 dager.
Om de førti martyrene
I 313 utstedte keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324) et edikt i Milano som likestilte de kristne med hedningene i forhold til loven og ga dem trosfrihet. Men hans svoger ogf medkeiser i øst, planla et opprør mot Konstantin og fryktet da et mytteri blant hans kristne soldater. Han bestemte seg derfor for å utrydde kristendommen i sitt område, hvor denne troen hadde fått en stor utbredelse. Rundt 320 beordret han derfor alle kristne å avsverge sin tro og dødstraff for alle som sluttet seg til kristendommen.
Med sin offiser Candidus, nektet førti soldater fra den tolvte legion, den såkalte «Tordenlegionen» å avsverge sin tro og ofre til de romerske gudene. Soldatene var av ulike nasjonaliteter, men tilhørte samme legion, som på den tiden var stasjonert i Sebasteia i Armenia (i dag Sivas i tyrkisk Anatolia). Verken overtalelser, løfter eller tortur fikk dem til å avsverge sin tro.
De ble dømt til døden ved steining, men ingen steiner traff dem. De ble deretter lagt nakne på en tilfrossen elv eller innsjø en vinterkveld med streng kulde. Ved bredden av sjøen, hvor de kristne soldatene kunne se det, ble det tent bål og gjort i stand varme bad, slik at de hele tiden skulle fristes til å gi opp og slippe torturen på isen. I løpet av natten smeltet imidlertid isen og vannet ble varmt, slik at de overlevde. Da ble de første soldatene drept ved at alle lemmene på kroppene deres ble brukket. Deretter ble alle de førti likene brent, og knokler og aske ble kastet i elven, slik at de kristne ikke kunne berge dem.
Tre dager senere viste martyrene seg i en drøm for den lokale biskopen og ba ham om å gi deres jordiske rester en begravelse. Biskopen og flere prester plukket opp asken av de ærerike martyrene om natten og gravla dem med stor heder.
Det ble senere bygget en rekke kirker til ære for de førti martyrene.