Diskusjon:Brugata (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Hm. Vi skal skrive om hus, og vi skal skrive om bedrifter. Er det da best om vi skriver om husene for seg, og siden bedriftene er mer midlertidige affærer, skriver vi om dem for seg? Eller hvordan burde vi gjøre det synes dere? Synes dere forresten vi trenger en egen diskusjonsside til prosjektet, - som vi kan lenke til fra malen som kommer i bunnen av alle sidene? --Marthe Glad 14. okt 2009 kl. 15:22 (CEST)

Svar to måneder etter... Jeg synes de viktigste bedriftene skal ha egne artikler, men at de skal omtales under hvert hus likevel... øh, hvis det ga mening? Svar til spørsmål to: ja, det hadde vært fint med en egen prosjekt-diskusjonsside! Ida Tolgensbakk 12. jan 2010 kl. 13:50 (UTC)
Eventuelt kan jeg jo flytte alt kildemaset mitt over på en egen kladdeside, slik at all diskusjonen kommer samla her på brugatadiskusjonen. Må bare finne et greitt og oversiktlig sted å lenke til en slik kildeside fra. --vennlig hilsen Marthe Glad 12. jan 2010 kl. 16:24 (UTC)

Nyttig kildemateriale om gata

Lenker til folketellinger, og noen bilder fra digitalmuseum

Kan brukes til noe nyttig når man skriver om de enkelte gårdene senere.

  • Brugata 10: 1865, 1900 [ Bilde fra 1951]
  • Brugata 16: 1865 Ikke i 1900.
  • Brugata 20: 1865, ikke i 1900.
  • Brugata 21: ikke.

Burde vi flytte kilder og bilder til husartikler?

Nå begynner vi jo å ha endel husartikler her. Skal vi gradvis flytte klder og bilder-greiene over til de respektive husartiklene, for ryddighetens skyld, slik at dette igjen bare blir et diskusjonsforum? --vennlig hilsen Marthe Glad 15. feb 2010 kl. 09:01 (UTC)

Verneplaner og Rivningsforslag

En hel del av husa i Brugata står oppført på byantikvarens gule liste. Flere av disse husa, blant annet Brugata 3b og deler av Brugata 3a er likevel foreslått revet av Thon Hotels, som vil ekspandere inn på det tomme området bak Mangelsgården. Thon eier allerede deler av Brugata, både Brugata 1, Gunerius kjøpesenter og Brugata 7, og var eier av bondehandelsgården Brugata 6 da den brant. Info om verneplaner og rivningsforslag kan være nyttig å få inn på artiklene våre.

Det er veldig interessant faktisk. Skal forsøke meg på en telefon til plan- og bygningsetaten eller hva de nå heter en dag... Ida Tolgensbakk 12. jan 2010 kl. 13:49 (UTC)
Det hadde vært veldig flott. Da kunne vi fått litt info om hvordan de behandler/ser på denne saken. --vennlig hilsen Marthe Glad 12. jan 2010 kl. 16:27 (UTC)

Het det virkelig Storgata og Brugata i 1827?

Jeg ser at det står «var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn. [1]» med referanse til Oslo Byleksikon. Disse radikale samnorskfomene av gatenvan kan per definisjon nesten ikke ha kommet før etter 1938-rettskrivningen, og antagelig ikke før langt ut på femtitallet, da de fleste gatenavn ble samnorsket. Jeg vil selv anta at begge gatene hadde navn som Storgaden og Brogaden i 1827 (dette blir ren spekulasjon fra min side, men jeg tror man ikke finner en eneste gate som het gata i 1827). Jeg sjekket selv en gang målebrev i Haugesund kommune for det som nå heter Magnus Berrføtts gate. I et målebrev fra 1920-tallet het faktisk gaten fortsatt Magnus Barfotsgade, deretter fikk den i en periode navnet Magnus Barfotsgate (om jeg husker riktig) og til sist dagens samnorskfom en gang på 1950-tallet (tror i 1953 eller 55). Så her har Oslo byleksikon en stor oppgave foran seg, da veldig mange gater feilaktig ikke omtales med riktige former for riktige perioder. Sandved 18. okt 2009 kl. 15:43 (CEST)

Det spørs vel også litt på om du legger utelukkende vekt på hva som ble skrevet i offentlige dokumenter eller også hva som ble sagt i vanlig, ikke-formell dagligtale. (Oslofolk flest på 1800-tallet (utenom flertallet (?) av embetsmannsstanden og mange (også flertallet?) av borgerstanden) sa heller gata enn Gaden, heller ha(r) skrivi enn ha(ve)r skrevet, heller å gjøra enn at g(j)øre, heller hanane enn Hane(r)ne og heller kara enn Mændene...) I en historisk sammenheng er begge disse perspektivene både relevante og viktige.
I praksis må vi skille mellom flere sammenhenger for navnebruk. Vi har for eksempel artikkelnavn, historiske navneformer, uttale og bruk av navnet i generell, fortellende tekst.
Vi må også skille mellom de ulike typene navnevariasjon. Om stedet heter Christiania/Oslo, Helsingfors/Helsinki, Nidaros/Trondheim, Venezia/Venedig står for meg som noe mer avgjørende for brødteksten i artikkelen enn om stedet heter Fiskergaden, Fiskergaten, Fiskergata, Fiskargata, Fiskargato eller andre ortografiske varianter på et spesifikt tidspunkt.
Personlig har jeg en følelse av at om en skal ha regelen at samtidig dokumentert skrivemåte skal gjennomføres i hver artikkel, så vil vi ende opp med en ganske uoversiktlig situasjon. Et eksempel er da at Tustna må omtales som Tusteren i forbindelse med hendelser, bygninger, personer o.l. fra tidlig 1800-tall. Og med Toester i forbindelse med 1600-tallet, ettersom navnet da kun er kjent fra nederlandske kart. Hva vi gjør med stedsnavn og hendelser/personer osv. fra mellomnorsk tid vil da i hvert enkelt tilfelle avgjøres av en grundig gjennomlesning av Diplomatarium Norvegicum...! Og hva med sagalitteraturen? Skal vi følge unormert eller normalisert norrøn rettskriving eller skal vi oversette navnene til en nyere skandinavisk navneform? -- Olve Utne 19. okt 2009 kl. 01:17 (CEST)
Her er ellers et bykart over Christiania fra 1860 med (de skriftlige) navneformene fra sin tid. -- Olve Utne 19. okt 2009 kl. 01:43 (CEST)
Sjølvsagt har Sandved rett i at "Brugata" og "Storgata" er relativt nye former i skriftleg framstilling. Eg tvilar heller ikkje på at Olve har sitt på det tørre i si språkhistoriske utgreiing. Den gjev gode argument for at det er like historisk korrekt å bruke "Brugata" som "Brogaden" for 1800-talet. Om ikkje anna så av praktiske grunnar vil eg som Olve tru at den best farbare vegen er å standardisere stadnamna i samsvar med vår tids rettskrivingsreglar også når det handlar om periodar da denne rettskrivinga ikkje galdt. Da har ein vel i dette tilfellet valet mellom "Brogaten" og "Brugata" (under tvil også "Brogata"?). Men eg for min del ville ha oppfatta det som eit markant språkpolitisk standpunkt her å bryte med det vedtekne Brugata.--Hans P. Hosar 19. okt 2009 kl. 08:32 (CEST)
Det jeg forsøkte å formidle var bare at det ikke er riktig å omtale at de fikk sine nåværende navn i 1827. Sine nåværende navn fikk de da bystyret vedtok Brugata en gang etter 1938-reformen. Sandved 19. okt 2009 kl. 09:48 (CEST)
OK. Kanskje har vi snakka litt forbi kvarandre. Men det gjer kanskje ikkje så mykje? - sjølve temaet korrekt skrivemåte av historiske namn blir vel iallfall ikkje uaktuelt med det første! :)--Hans P. Hosar 19. okt 2009 kl. 10:02 (CEST)
Da har jeg prøvd meg med å sette på en liten tilleggsinformasjon, funker det for dere? I 1934 var det en kjempediskusjon i (hvilken avis husker jeg ikke i farten, gjetter aftenposten) om at a-endingene hadde nådd Nationaltheatret, geografisk. Så at det fremdeles het gaten i 24 er ikke overraskende.--Marthe Glad 19. okt 2009 kl. 10:23 (CEST)
Takk for presiseringen. Sandved 19. okt 2009 kl. 20:21 (CEST)

Kategorisering

Hei, ser dere kategoriserer husartiklene via prosjektmalen. Hvordan vil dette skje når malen engang fjernes fordi prosjektet er over? Ville det ikke vært like greit å kategorisere artiklene direkte, slik at vi da slipper det ekstra skrittet det er å legge inn kategorien når malen fjernes? Siri J 24. okt 2009 kl. 11:14 (CEST)

Hihi, vi hadde liksom tenkt oss dette som et evigvarende prosjekt - det er jo faktisk uendelige muligheter for å utforske Brugata :-) Ida Tolgensbakk 13. jan 2010 kl. 09:28 (UTC)

Innsmetting og utheving

Vi sliter litt med at enkeltartiklene må settes opp slik at oppslagsordet ikke blir uthevet på hovedsida ved utheving. Dette har blitt noe vi retter opp i hele tida... Skal vi gi opp, og la hovedsida vise oppslagsordene uthevet? --Ida Tolgensbakk 15. feb 2010 kl. 08:46 (UTC)

Jeg tenkte det samme her i går. Fordi noen av artiklene havner på wikiens hovedforside trenger de å være utheva for å passe med forsidas estetikk forøvrig, men da blir det krasj i Brugata-artikkelen. Og utheving ser kanskje greitt ut, sånn egentlig? Når vi har en liten egen artikkel om hvert hus må vi jo uansett finne ut av hvordan vi skal legge opp hele "husene"-delen av Brugata-artikkelen. --vennlig hilsen Marthe Glad 15. feb 2010 kl. 08:58 (UTC)
Da vedtar vi det, finfint! --Ida Tolgensbakk 15. feb 2010 kl. 11:50 (UTC)

Fjerne de innsmetta bitene helt?

Hei, jeg lurer på om vi skal ta vekk huslista med innsmett om ikke så lenge, og la denne artikkelen handle bare om Brugata sånn i sin alminnelighet (eventuelt ha en liste nederst uten innsmett). Litt surt å ta vekk når vi har jobba så mye med det, men bør ikke artikkelen her kunne stå på egne bein snart? Ida Tolgensbakk 22. mar 2010 kl. 08:45 (UTC)