Dyreliv i gatene i Gamlebyen i Fredrikstad
Folk holdt dyr i Fredrikstad som alle andre steder. Dyrene ble om natten holdt i uthus i gårdene. Vi kan vel se levende for oss bakgårder med høns trippende omkring med en lat hund i bånd på trygg avstand. Med i det idylliske bildet kan vi se for oss ei søt lita jente som mater tippene og klør hunden litt bak øret? Om morgenen ble kyr drevet ut på beite på byens marker, og ble ført tilbake innen portene ble stengt for natten. Romantiske bilder fra gamle dager kan imidlertid ofte være litt for romantiske. Fra Fredrikstad bys historie har vi hentet denne skildringen:
«Et annet forhold som myndighetene atter og atter tok fatt på, var at kreaturer gikk løse i gatene skjønt eierne ble truet med mulkt. Enda verre var det for kommandanten å få folk til å holde husdyrene sine borte fra vollene, glasiene og festningsmarkene. År etter år ble det slått opp plakater med trusler om at de små kreaturer og svin ville bli skutt og større arrestert, men dyrene kunne ikke la det gode beitet være når de morgen og kveld ble drevet fra og til byen.»
Den koselige hunden som ble klødd bak øret var nok ikke alltid bare grei: «De mange hundene i gatene var også et irritasjonsmoment for dem som var vant til militær orden og ro. Når en tispe var løpsk, laget hannhundene et skrekkelig spetakkel, klaget en offiser. Det hadde vært «skammelig å se derpå». De hadde forstyrret regimentsparaden og oversvømmet gangene i kasernen. Ikke alle var godlynte heller. Byggmester Clementz eide en puddel som først bet borgermesterens tjenestepike og siden hans gårdskar.
Særlig var man redd hundene i hundedagene om sommeren. At de var ekstra farlige da fikk overlæreren ved realskolen, pastor Hansen, erfare. Etter å ha forrettet gudstjenesten en søndag var han på vei forbi kasernen på torvet da han ble angrepet av «et helt hundeselskap». Siden han intet våpen eide til å forsvare seg med måtte han forholde seg passiv inntil kommandanten ble oppmerksom på spetaklet og fikk sendt sin ordonans og et par underoffiserer til unnsetning, og de dekket pastorens retrett.»
Pastoren var naturlig nok oppskaket etter hendelsen, noe alle som har blitt angrepet av en hundeflokk vil kunne forstå. Pastor Hansen skrev et klagebrev til borgermesteren hvor han poengterte sin egen uskyld i hendelsen. Han hadde da aldri «fornærmet den hele hundesverm, hvis tall her i byen er legio» Pastoren mente at det varme været hadde forårsaket hendelsen. Varmen «setter hundeblodet i gjæring» og kan forårsake hundegalskap. Hundene burde være holdt inne på denne tiden av året, konkluderte pastoren.