Dømmesmoeika
Dømmesmoeika, også kalt Storeika på Dømmesmoen står i skråningen over dammen på Dømmesmoen i Grimstad. Her lå tidligere Statens gartnerskole, Dømmesmoen.
Omtale
"Dømmesmoeika står på den gamle embetsgarden Dømmesmoen, som sidan 1924 har hyst statens hagebruksskule. Det var eit staseleg tre med vid krone, men ho fekk hard medfart av eit snøfall i 1985. Mange av dei store greinene blei brotne av, men stammen klarte seg, så treet lever vidare."[1]
Eika er sannsynligvis en blanding av sommereik (quercus robur) og vintereik (quercus petrea). Hulrommet er dannet av svovelkjuke (Laetiporus sulphureus).
Et sagn forteller at mestertyven Gjest Bårdsen unnslapp lensmannen ved en anledning ved å gjemme seg inne i eika.[2]
Andreas Vevstad skriver i "Skogen i Aust-Agder frå Skagerrak til fjellet" (1995) at det er tre store eiketær som merker seg ut i Aust-Agder:
- Landeeika i Bygland
- Dømmesmoeieka ved Grimstad
- Mollestadeika i Birkenes.
Alder
Ola Nordal skrev i 1948 at den antas å være omlag 600 år gammel. Dette tilsier første spiring omkring 1350.[3] Egil Hansen skriver i 1984[4] at eika har en beregnet alder på 500 år. Dette tilsier at den første gang spirte like før 1500.
Volum
Omkring 1948 ble eika omtalt slik: "Stammeomfanget i brysthøgd er 6,5 m., hele høgda er 18,3 m. og tverrmål av krona er 18.5 m. ... Stammen er innhol, men ellers ser den frisk ut og er i god vekst."[5]
Sjelden soppflora
Inger-Lise Fonneland har observert sopp ved Dømmesmoeika. Hun forteller selv:
"Ja, der er det spesielt en interessant sopp, Eikeknivkjuke – Piptoporus quercinus, med status EN på rødlisten. Jeg fant den der – sammen med en venninne - første gang 14.07.1995, på en svær gren som knekt ned fra treet 5-6 år tidligere i en storm. Funnet var den gang nokså sensasjonelt, for det var bare ett tidligere funn i Norge, Leif Ryvardens funn i Vestfold i 1980.
I 1997 fant jeg soppen igjen, på den samme avbrukne grenen, som fremdeles lå på bakken inntil treet. Året efter var grenen vekk! Noen hadde ryddet den bort. Jeg fant den igjen ved bygget ved siden av der det er toaletter nå, men den var sagd opp, og det var ikke noe sopp på den.
Jeg besøkte likevel treet hvert år, fordi jeg regnet med at mycelet ville være i treet, og kanskje kunne det komme et nytt fruktlegeme en gang… Den 31.08.2011 skulle jeg vise treet til tre mykologer, Egil og Katariina Bendiksen fra Oslo og Ilkka Kytivuori fra Finland. Da fant vi den inni det hule treet, høyt oppe. I 2013 fant jeg den også, ca 3 m oppe, inni hulheten i treet. [[1]] Senere har jeg ikke funnet den. Men den er der nok, bare forholdene ligger til rette. (Man plukker ikke den kjuken – den er for sjelden til det)
Av andre sopp / kjuker på treet, er det stort sett vanlige arter, så vidt jeg har observert, f.eks. Svovelkjuke – Laetiporus sulphureus. Den er også gul og lekker og svært iøyenfallende, men altså nokså vanlig.
Litteratur og kilder
- Assev, Sigurd M.: "Dømmesmoeika", i "Dømmesmoen 1923-1998", side 73-75.
- Hansen, Egil: "Dømmesmoeika. Ein livsfrisk 500-åring." - Årsskrift for planteskoledrift og denrologi. 28-29 (1981-82). 32-38. ill.
- ↑ Andreas Vevstad skriver i "Skogen i Aust-Agder frå Skagerrak til fjellet" (1995)
- ↑ https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8mmesmoeika
- ↑ Ola Nordal i "Statens hagebruksskole Dømmesoen, 1923-1948"
- ↑ Egil Hansen: "Prydbusker og trær for norske hager", 1984
- ↑ Ola Nordal i "Statens hagebruksskole Dømmesoen, 1923-1948"