Eddie Espelid
Eddie Espelid (født 1940) vokste opp i Hokksund. Han ble, etter en lang kamp, den første i norge som fikk motta kjønnsbekreftende behandling. I 1963 ble han den første i landet som fikk bytte kjønn juridisk. Romanen Bastard ble skrevet i samråd med ham og handler om hans liv og kamp.
Barndom og oppvekst
Eddie beskrev hvordan han fra seksårsalderen begynte å slåss mot jenterollen, blant annet ved å nekte å gå i jenteklær og ved å hevde seg i idrett. Han hadde en vanskelig skoletid, og problemene ble forverra av at han hadde sterkt svekka hørsel og syn.
I 1953 ble mora overtalt til å sende ham på spesialskole. Fordi det var sommerferie da han ble sendt dit, ble han først sendt til en anstalt for gatepiker drevet av Frelsesarmeen i Oslo, noe verken han eller mora var blitt informert om. Frelsesarmeen hadde kjoleplikt på institusjonen og praktiserte streng tukt. I tillegg må det ha vært skremmende for en 13-åring å på på en institusjon som ellers bare hadde prostituerte beboere. Eddies ønske om å bli kalt "Peremann" ble heller ikke tatt godt imot blant de prostituerte. Det endte med at han rømte fra institusjonen. Deretter kom han til Toten offentlige skole, som var en spesialskole for jenter med tilpasningsvansker. Som voksen fortalte han at han lærte mye på spesialskolen, men at "menneskelig sett hadde jeg det fæ'rt. Jeg ble et utskudd, der også, en bastard. Jeg ble jevnlig straffet. En gang med 14 dager i celle, innelåst, fordi jeg hadde kyssa på de andre jentene."[1]
De neste åra ble en kamp for å kunne leve som mann. Først da Espelid var mellom 18 og 20 år gammel begynte det å skje noe. Men også på sykehuset, da prosessen skulle starte, var det problemer. Verken manns- eller kvinnepostene ville ha han liggende der, og det endte med seng på badet. Men etter et prøveår med å leve fullt ut som mann, og mange undersøkelser, ble det gjennomført både hormonbehandling og kirurgi.
Som femtenåring hadde Espelid truffet Anita, og ble kjæreste med henne. Espelid identifiserte seg da som gutt som likte jenter, og Anita aksepterte han som gutt. Men utad var det vanskelig, fordi de ble oppfatta som et lesbisk par i en tid med svært liten toleranse for det. Etter hvert ble det for mye, og de gikk fra hverandre. Men i begynnelsen av 1970-åra, møtte de hverandre igjen og ble nyforelska. Siden det juridiske kjønnsskiftet også var gjennomført, slik at det sto Eddie på fødselsattesten og mann i passet, kunne de også gifte seg.
Romanen Bastard
I 1979 ga Bernt Eggen ut romanen Bastard, som er en sannferdig beretning om Eddie Espelids liv og kamp. Boka beskriver mye urett, og romanformen var forlagets måte å dekke egen rygg.
Hvert ord er sant, og jeg synes det er blitt en renslig bok. Det eneste diktede i romanen er navnene. Forlaget ønsket det slik, antagelig for å unngå rettssaker og bråk. Selv skulle jeg gjerne tatt det bråket. Jeg ønsker ikke å henge ut noen, men det er noe som heter å stå til ansvar for sine handlinger. (...) det er et par navn som ennå får meg til å miste beherskelsen.[2] | ||
Referanser
- ↑ Dagbladet, lørdag 20. oktober 1979 Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Dagbladet, lørdag 20. oktober 1979 Digital versjon på Nettbiblioteket
Litteratur og kilder
- Eggen, Bernt: Bastard!. Utg. Aschehoug. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Første norske jente som ble mann» i Dagbladet . 1979-10-20. Digital versjon på Nettbiblioteket.