Egra pleiehjem

Annonse i Vestlandske tidende 1/7 1907

Egra var opprinnelig en privat sommer- og helårsbolig, i Fjære like nord for Grimstad sentrum. Senere ble den kjøpt av kommunen og bl.a. tatt i bruk som pleiehjem for tuberkuløse.

Om eiendommen

Egra omtales som en eiendom under Vestre Frivold, skyldsatt omkring 1800 til 3 kalveskinn. Se Frivold vestre (Fjære gnr 7).

• Egil Hansen undrer seg i "Dømmesmoen 1923-1998" over om steinene i steingjerdet ved nåværende parkeringsplass kan være tatt fra en bygdeborg i fjellet over Egra.

Private eiere

I Gustav Hebers "Hurumslekten Holtenæs-Tofte med inngiftede slekter i den utstrekning der fra disse nedstammer efterkommere av kjøbmann Andreas Tofte og hustru Sophie, født Holst":

"En annen datter av Samuel Pless var gift med Provst Krog I Arendal, en tredje, Kristine, med kjøpmann, en tid konstituert tollbetjent Hans Seeberg i Tønsberg, en fjerde, Eleonore med Thomas ("Tømmeli") Heftye i Kristiania. Sønnen Nils Werner Pless kom som handelsbetjent til Grimstad, blev 1822, 25 år gammel, gift med Anders Kristensen Bies enke Karen Jensdatter og bodde på Egra som brennevinsbrenner og gårdbruker; han flyttet siden til Moss og var "bokholder hos Gerner. Nils Werner Pless solgte I836 Egra for 340 Sp. til Halvor Ommundsen Ruffen. Egra eiedes fra 1762 til 1781 av Tellef Pedersen, som, da han blev eier av Dømesmoen, solgte Egra for 270 Rdl. til Kristen Andersen Bie, efter hvem sønnen Anders Kristensen Bie fikk eiendommen. Halvor Ommundsen avhendet igjen Egra 1855 for 1350 Sp. til Knud Eriksen Nyli (fra Holt), som 1860 flyttet til Eskedal efter å ha solgt Egra for 1425 Sp. til Morten Smith Petersen, som opførte ny uthusbygning; 1866 blev Jørgen Børresen eier for 2700 Sp; han tilkjøpte 1879 av Peder Jahnsen Frivold jordvei for 4400 kr., og med de nye bygninger kostet Egra ham omkring 40000 kr. En annen ugift sønn Johan Pless var gårdbruker og møllebrukseier i Gjerdrum; han levet sine sisste år på Sindsen ved Kristiania."

• Det omtales "Bies sommerbolig Egra" Dette er Christen Bie, hans sønn Anders Christensen Bie (1760-1821) og Anders' enke.
• Fra 1866: Skipsreder Jørgen Børresen kjøpte stedet som sommerbolig. I 1879/80 ble det oppført en større hovedbygning og familien bodde der hele året. Hovedbygningen er bygget av byggmester Johan Gottlieb Heinecke.
• 1897: Tolldirektør Daae, eier av Kalvild bruk, kjøper Egra.

Pleiehjem

• I 1905 drøftet bystyret i Grimstad utfordringer i fattigvesenet, særlig med fokus på å få ned utgiftene. En komite anbefalte å kjøpe Egra som fattiggård. Men dette ble ikke realisert da.
• Fra "Aust-Agder sentralsjukehus 75 år": "I 1906 ble det foreslått å bygge et tuberkulosehjem i Lillesand, men amtet sa nei. Et slikt hjem burde ligge mer sentralt. Det endte med at fylket, sammen med Grimstad. Fjære. Landvik. Øyestad og Froland kommuner kjøpte eiendommen Egra ved Grimstad og opprettet sykehjem der. 1 1912 fikk det navnet Egra Tuberkulosehjem. I 1920 ble det overtatt av fylket. I 1934 ble navnet endret til Egra Helseheim. Egra var tuberkulosehjem til 1950-årene, da det ble tatt i bruk for eldre, kronisk syke pasienter. I 1958 ble de siste tuberkuløse overfort til Landeskogen og Egra ble pleiehjem. I dag er det psykiatrisk sykehjem."
• Josefine Gundersen, f. Johnsen, er omtalt som formand i styret for Egra pleiehjem.
• Sjur Gunnerson Welhaven f 1872, er omtalt som kommunens fattiglege "og tillike ved Egra pleiehjem, for hvilket han nedla et interessert arbeide".
• Knut Engedal var (i alle fall 1945-1948) lege ved Egra.

Aktiviteter og løsere notater

• Grimstad blandede sangkor (stiftet 1907) sang gjerne for pasientene på Egra pleiehjem.
• Triangelkoret/Grimstad Ten Sing (fra 1972) hadde besøkstjeneste bl.a. ved Egra.

Referanser

• "Egra helseheim", 1935, Arendal 1935, 12s.
• "Egra helseheim. 1906-1946", Arendal 1948. 44 sider.